Stjertmeisa

november 16, 2009

Ser du?

Arkivert under: Fugleliv, Natur, Naturfag, Nord-Trøndelag — stjertmeis @ 12:36 am
Lappugle 2KM_ Ytterøy 0001
Lappugle, Ytterøya. Foto: Anne Kolstad

Står på den samme stien, går samme vei, i de samme sporene, men ser sjelden det samme.

Sinnsstemning, sansenes skjerping, fokuset, og sekken med kunnskap skaper sannsynligvis skillet.

Det er sikkert sant som det står skrevet at Guds rike er til på jorden for den som ser, og at Guds rike hører barna til.

Så nære bakken, så åpne sinn, så nysgjerrige, og så velsignet fri for tidsbegrep er de små.

Så kommer skolestart og plutselig ser man det man tror læreren ønsker.

Det er også dem som lar religionens sterke ledere sløre sitt blikk.

Og mange blir så store at de slutter å se.

-AKO 09-

november 15, 2009

Livskraft og inspirasjon

Arkivert under: Natur — stjertmeis @ 1:00 am

Mangler du livskraft og inspirasjon i mørketiden -gå ut og du vil finne :) Det handler om lengselen etter ”det evige liv”, og kampen for å bli blant dem som lykkes med å spre sine gener… Selv på Stange i Hedmark fylke i november lyktes jeg i å fange livskraften blant snøfnuggene.

november 13, 2009

Oppvekstsenteret vårt

Arkivert under: Generelt, Nord-Trøndelag, Verdal — stjertmeis @ 12:37 pm

Vi er heldige her i Verdaln som har de små grendeskolene. Flere av butikkene har blitt lagt ned, men oppvekstsenteret holder fortsatt liv i grendene og fungerer som samlingspunkt. Skolen er den viktigste årsaken til at jeg bor utenfor sentrum.

Andre sverger til større skoler, og hevder blant annet at det da er enklere å finne venner som er lik deg selv. Det er nok riktig, men er det ikke like viktig å lære å være selv også sammen med andre som er ulik deg? Barna mine begynte på Ness Oppvekstsenter denne høsten og jeg har allerede hørt dem si at de kjenner alle som går på barnehagen og skolen. Det må være fantastisk trygt! Det er også fantastisk å se elever fra mellomtrinnet leke ute sammen med småtrinnselevene. Det er nok ett og annet å lære i det å forholde seg både til dem som er yngre og eldre enn en selv.  På store skoler får lærerne oftere sjansen til å undervise om det de selv kan best. Riktig det også, men for å gi god undervisning må læreren kunne se hver enkelt elev. Å være en god lærer har treffende nok blitt beskrevet som ”en oppgave for engler”. Det er nok ikke flere engler ved grendeskolene enn ved de større byskolene, men jeg tror oppgaven blir litt enklere når det er færre elever og et mer oversiktelig miljø.

Oppvekstsenter er et veldig godt navn siden ungene tilbringer en stor del av sin oppvekst i barnehagen og skolen. Jeg er trygg på at mine unger får en god start ved Ness Oppvekstsenter. Siden de små har to hjem å forholde seg til er oppvekstsenteret også viktig som et fast og stabilt holdepunkt i livet.

Hvor stor verdi kan vi si oppvekstsenteret har for ungene og for samfunnet, og hvor mye skal vi ofre for en god start? En prislapp kan vanskelig beskrive oppvekstsenterets betydning for de små, men graden av vilje til å prioritere skole forteller en hel del om samfunnet.

november 11, 2009

Hedmarksgjengen + AKO på Tulle tur

Arkivert under: Fugleliv — stjertmeis @ 7:45 pm
Snøspurv, Lista, Foto: Anne Kolstad

En snøspurv i fjæra på Lista

Jeg lurte på hvorfor JLA hadde planer om å dra til Lista i november og fikk straks en meget overbevisende utgreiing om at LISTA var beste sted å være denne helga! Så en oppfordring om å kontakte turleder JLU for påmelding til Hamar Lokallags Tulle tur (Tuilltur -som d egentlig heite). PJH skal også være med. Altså tre som jeg ”kjenner” (dvs. jeg får regelmessig meldinger på min mobil med slike initialer året rundt og til alle døgnets tider…), og tre til som jeg ikke kjenner: Lars Kapelrud, Arne Mæhlen og Stig Flem. Siden jeg hadde planer om å befinne meg i Hedmark ved aktuell avreisedag, og i tillegg er ei ordentlig ”tuillkjærring”, bestemte jeg meg for å bli med.

Jeg stod beredt på Stange et par timer før avgang med feltbekledning, nødvendig feltutstyr, 12 poser ”rett i koppen” havregrøt og en sovepose (etter å ha fått bekreftet at soving i vannrett posisjon kunne bli aktuelt). PJH, som ”hadde blitt pålagt å hente meg”, dukket opp. Klok av skade hadde jeg ikke bestilt returbillett, noe som viste seg å være en god strategi.

Ørkensteinskvett, Marokko, Foto: Anne Kolstad

Denne ørkensteinskvetten er lik den som ble funnet på Lista i helga.

Vi dro til Lista, og ankom vårt glimrende overnattingsvalg, ”huset bak busskuret”, etter mørkets frembrudd. Allerede før sola hadde stått opp var vi på Jæren, for der var det blant annet sett en sjelden skvett! Vi koste oss på Jæren hele dagen, og nye kryss ”haglet inn”. Det var selvfølgelig stupmørkt da vi ankom Lista for andre gang, og pratet om å være på Jomfruland da det lysnet neste morgen for å se etter ørkensteinskvetten som var observert ved tårnbrygga. Hva med alle argumentene som hadde fått meg til å bli med på tur til Lista? Vi bestemte oss likevel for å ha ”is i magen”, og vente til utpå dagen med å krysse ørkensteinskvetten. En risiko-villig strategi, helt på spottegrensa, men som viste seg å være meget innbringende! Vi fikk i stedet nyte synet av en ørkensteinskvett hunn som ble funnet på Lista samme dag av GGU, og samlet mange nye kryss i diverse kategorier på reisefølgets sære lister. Det ble også tid til en fyrsightseeing inkl. gruppefotografering (hedmarksgjengen inkl. AKO). Er man med hedmarksgjengen på tur blir man etter hvert vant til å ha et kompaktkamera i trynet for her skal det dokumenteres!

Jeg lærte en del ting om Hedmarksgjengen på denne turen og meddeler velvillig. Dette er en veldig sosial og demokratisk gjeng å reise på tur med, og det ble flere ganger briljert med sosial intelligens. Alle turdeltagerne presset seg sammen i samme leiebil, og alle slags strategier ble omstendelig diskutert på demokratisk vis. Dette inkluderte alt fra hvordan vi skulle kjøre, og hva vi skulle se, til hvor vi skulle tisse. Viktige titler og ansvarsområder ble fordelt så alle kunne føle seg som en viktig del av teamet. Jeg var beæret over å bli tildelt den aller viktigste oppgaven(!), nemlig å holde sjåføren våken. Det så ut som Hedmarksgjengen hadde tro på at jeg ville mestre oppgaven da de forærte meg plassen i forsetet, og selv inntok baksetene i fin ”nattog-stil”, med hvileputa rundt nakken og fornøyde smil om munnen. Jeg følte meg inkludert i gjengen, helt til jeg leste BV-meldinger og så at Svartstrupesteinskvetten på Sør –Reime (Jæren) var observert lørdag ettermiddag av Hedmarksgjengen + AKO… Denne observasjonen var forresten turens høydepunkt! Skvetten poserte velvillig rundt oss i solnedgangen –magisk!

Svartstrupesteinskvett, Jæren, Foto: Anne Kolstad

Opplevelsen med svartstrupesteinskvetten var magisk, og "er lagret på minnet" :)

 Total oversikt over det fuglemessige utbyttet av turen ligger takket være loggfører JLA på artsobservasjoner. Hedmarksgjengen får kred for flittig dokumentering og seriøs logging på kvelden -til og med på Tulle tur! Det er noen arter som MÅ nevnes: Svartstrupesteinskvett, østlig rødstjert, svartrødstjert (3 ad M!), alkekonge, skjeggmeis og mandarinand på Jæren, og ørkensteinskvett, dvergsvane og (endelig, en helt sikker svartkråkeobs på Lista:) En del vanlig rov i lufta, og en uvanlig mørk musvåk i et tre som fanget oppmerksomheten vår en stund. AKO & Flem avsluttet turen med en lynkjapp, men vellykket, kryssetur på Asiasvartstrupe på Fornebu mandag:) Flere arter kunne ha vært nevnt, og skulle vi ha fulgt ”kryssefolkets skikk og bruk” til punkt og prikke skulle Hedmarksgjengen + AKO ha fortært over 30 gullbrød på to dager! Jeg synes det holder lenge med ett, men smilte og skinte som en sol da jeg andektig la dette ned foran meg på Statoils disk. En gratulasjon

Dvergsvane, Lista, Foto: Anne Kolstad

Jeg har aldri tidligere sett dvergsvane, men i helga fikk jeg se hele denne familien på fire.

hadde kanskje vært på sin plass, men jeg fikk i stedet et rart blikk av den kvinnelige ekspeditøren da jeg bekjente at jeg egentlig ikke liker gullbrød…

Som fuglefolk ellers var også Hedmarksgjengen opptatt av at man ikke skal kaste bort verdifull tid på unødvendige ting som f. eks. å lukke bildører før man ruller av gårde… Jeg ble imidlertid overrasket over Hedmarksguttas velvilje til å ofre tid på mat. Disse gutta spiser innendørs, i sittende stillig, uten å befinne seg i bilen når de er på fugletur! Laaang, felles søndagsfrokost med kokt egg har hittil vært et ukjent begrep på mine fugleturer, men dette er tydeligvis en skikkelig kosegjeng! Her aksepteres til og med et par ekstra runder i bil for å få undersøkt aktuelle middagslokaliteter.

Måkekaos, Foto: Anne Kolstad

Måkekaos i elva på tur hjem

Servicen på Hamar lokallags tur var helt unik! Flere ting kan nevnes, f eks. overnatting i stort enerom med dobbeltseng uten pristillegg (for kvinnelige deltagere). Den mest imponerende servicen var likevel ”rullende PC-support” utført av LUR data som reparerte ”udefinert dataproblem” (= full kollaps) i bilen på tur hjem (prisen for dette er vel ikke helt avklart enda…). Sjåfør Flem tilbød overnatting og servering av nydelig ”nattmat” i eget hjem på direkten da det viste seg at hjemreise søndag kveld ble en umulighet.

Måkekaos (2), Foto. Anne Kolstad

Heldigvis var ikke hedmarksgjengen...

 Hedmarkingene benyttet seg til gjengjeld ivrig av muligheten til å lære trønderske gloser og uttrykk, og det så de ut til å ha stor glede av!

Kort oppsumert var dette en superkoselig tur med serdeles godt utbytte på fuglefronten! Prisen ble den upåklagelige og snedige sum kr 961,50,-. Jeg har i etterkant stusset litt over turens navn. Hvorfor Tulle -Tur, hvorfor ikke kort og godt kryssetur? Jeg har en liten

mistanke siden det ble hvisket noe om et eksperiment for

 å undersøke om F kan inkluderes på slike turer…

Måkekaos (3), Foto: Anne Kolstad

...slik :)

et ordentlig tullete påfunn!

Jau –d va bærre lækkert(!), og kvinnfølk kan gjærn vårrå med …men bærre ”tuillkjærringan” ;)

november 2, 2009

En takk til deg

Arkivert under: Generelt — stjertmeis @ 11:41 pm

Kråka, Jomfruland, Foto: Anne Kolstad

Takk til deg som hadde tro på meg også den dagen jeg selv tvilte, og som ikke dømte meg den dagen jeg gjorde alt galt.

 

Takk til deg som gav meg en klem den dagen jeg gråt.

Takk til deg som gjorde at jeg ikke følte meg helt alene.

Takk til deg som ikke glemte meg selv om jeg ikke hadde tid til deg.

 

Takk til deg jeg ikke kjenner, men som gav meg et smil på gata, spanderte en øl  eller holdt meg med selskap under reisen.

 

Takk til deg som gjør dagen min fin uten å kreve noe tilbake.

Takk til deg som gjør at jeg føler meg levende.

Takk til deg som gjør meg i stand til å smile til andre.

oktober 31, 2009

Tunge trøbbel

Arkivert under: Fugleliv — stjertmeis @ 10:29 pm

Når man fanger fugl i mistnett for ringmerking kan mothakkene på fuglens tunge være ganske plagsomme hvis nettet sitter godt festet i disse. Det var den eneste erfaringen jeg hadde med disse mothakkene inntil jeg nylig fikk demonstrert nytteverdien av dem under et forøk på å få krysset Rosenstær på Verdalslista.

Det hører med til historien at jeg også fikk min etterlengtede rosenstærobservasjon etter 1,5 dag med tålmodig venting, 3 dager etter den ble funnet ved bilen min samtidig som jeg satt på toget mot Verdal.

oktober 28, 2009

Til mannehorer og andre som sliter

Arkivert under: Generelt, SV — stjertmeis @ 11:02 am

Jeg forsøker å konsentrere meg om masteroppgaven jeg holder på å skrive men du forstyrrer mitt arbeid. Du som kom inn i min stue i går kveld i programmet ”Menn er også horer”. Det er behagelig for meg å slippe å se at du og andre har det vanskelig. Det er enkelt å overse.

Du har beveget meg og jeg beundrer ditt mot og din styrke! Du stjeler livet mitt en kort stund, men det varer ikke lenge, for du er ikke min bror, ikke min sønn, ikke min venn. Du er ikke engang min elev. Men du har klamret deg fast i mitt minne, og kanskje vil du dukke opp igjen. Du utgjør en forskjell.

Evnen til empati gjør det umulig å være lærer, men gjør det mulig å være mer enn bare en lærer. Jeg skriver blant annet om tilpasset opplæring. Hvilken opplæring trenger du som etter skolen suger pikken til en fremmed, eldre mann?

Hvilken opplæring trenger du som ikke makter å se at du ødelegger livet til gutten du har kjøpt? Skjønner du ikke at han ikke liker deg? Det er ubetydelig for han hvem du er. Du trenger hjelp til å se at du får noe annet enn du søker.

Til dere som sliter: Gi aldri opp! Tillat oss ikke å overse. Klor deg fast til noen tør hjelpe deg og andre. Sørg for å bli sett, for det er bare du som kan endre ditt liv.

oktober 25, 2009

Dobbeltbekkasinleik :)

Arkivert under: Fugleliv — stjertmeis @ 11:38 pm

Dobbeltbekkasinleik er noe av det flotteste jeg har opplevd på fuglefronten. Skal man oppleve dette må man enten kjenne til en leik, hyre en guide, ha ekstremt mye flaks eller tråkke mange sene nattetimer i juni i myrene på fjellet. Fuglene er godt kamuflert. Lyden bærer heller ikke så veldig langt, men den er veldig karakteristisk, og utrolig flott :)

Finner man først en leikplass og setter seg ned i den rette tida kan man være ganske sikker på å få oppleve den fantastiske leiken. Fuglene ser ut til å gå veldig opp i spillet, og hvis du sitter stille i sentrum av leikplassen kan de komme ganske nær og spille rundt deg. Det anbefales imidlertid å spandere en hel natt (minst) og sette seg i et telt for virkelig å nyte herligheten.

På denne leiken hadde jeg minst 8 spillende individer rundt meg og jeg skulle gjerne ha fotografert alle sammen samtidig.

Bildene ble helt fantastiske og ekstasen var et faktum…

…en lynkjapp kikk på nattens “fangst” gjorde at jeg nesten knakk sammen av latter! Lyset (eller mangelen på dette) hadde gjort ett eller annet med bildene mine…

Morgensol, morgensol, morgensol -når kommer du? Skulle gjerne ha flyttet et fjell eller to med irriterende plassering… Det ble til at jeg rømte åstedet før det vakre morgenlyset hadde stått opp. Jeg hadde holdt ut med et par hundre bittesmå, summende medobservatører hele natta, og gledet meg veldig til å komme ut av teltet ;)

Lyden (hele leiken egentlig) er bare helt fantastisk -må oppleves!

Min turkamerat Nikon 300

Arkivert under: Fugleliv — stjertmeis @ 8:37 pm

Jeg bestemte meg for å investere i et teleobjektiv, (Nikons 300 f4) i forkant av en NOF-travel  tur til Marokko i vår. Det har jeg ikke angret på. Objektivet er etter min mening svært godt egnet for oss som har fotografering som en tilleggsinteresse til fugleinteressen. Siden objektivet er lite og lett er det enkelt å ta med, og når det er med blir turen vellykket. Mens man venter på de store ”bombene” kan man glede seg over å ”skyte” de helt vanlige fuglene. Det kan med andre ord løfte kjøttmeisobservasjonen betraktelig. Finnes det ingen fugl i lufta er det bare å gå over på insekter og blomster, ja, i mangel av annet kan man til og med forevige sine turkamerater eller få med seg et rådyr eller en elg langs vegen.  Jeg har også tatt et par landskapsbilder med teleobjektivet selv om det egentlig er mindre egnet til dette formålet. Allsidig bruk er altså mulig, og en nærgrense på 1,45m er nyttig av og til.

Nærgrensen er vel sjelden den største utfordring så lenge man går etter fugl som befinner seg i felt… Man kommer liksom aldri ”nært nok”. Selv har jeg en teleconverter, TC17E, som nesten alltid er påmontert. Om det alltid er så smart kan vel diskuteres siden bildekvaliteten blir forringet og autofokusen… blir ikke akkurat bedre nei, men nærmere kommer man. Jeg synes det er en fordel med TC siden min D40 har 6,1 mpixler og ikke tillater så mye cropping av bildene, men skulle jeg valgt på nytt tror jeg det i stedet hadde blitt TC14E.

På tross av at jeg bruker TC har jeg fått mer enn ett hint om at det ikke er ”riktig alt” man behøver å sløse vekk batteri og minnekort på, og et forslag om at jeg kan forsøke å selge bildene mine til posten (maange fine frimerker)J Vel, litt overivrig i tjenesten kanskje… For meg er det først og fremst morsomt å ta bilder, og jeg mener jeg blir mer konsentrert om fuglen når jeg ser den gjennom kameraobjektivet. For oss nybegynnere er det også en fordel å kunne bruke en halvtime på artsidentifiseringen (i stedet for et par sekunder).

Det som derimot ikke er like morsomt er slettingen av alle de dårlige bildene etterpå, pluss organisering og redigering –wow, der har jeg mye å lære! Jeg har en tendens til å bare tømme minnekortet inn på PCen, noe som selvfølgelig fører til at det hoper seg opp, henger seg opp, og at jeg plutselig har en hel del UFO bilder tatt ved ukjent åsted L Det virker også på meg som om foto er ferskvare. Ikke få ganger har mine flotte feltinntrykk blitt vesentlig forringet, allerede før jeg har fått overført dem til PCen! Når skjermbeskytteren presenterer dem (bare en måneds tid etterpå) har de ofte blitt enda dårligere …oppbevaringstips mottas!

Andre gode tips mottas også med takk (men får du meg til å bruke stativ er du knallgod)! For tiden prøver jeg å overvinne to fobier. Det ene er angsten for ikke å ha høy nok iso. Hadde jeg dempet denne hadde nok mange av bildene mine sett vesentlig bedre ut. Det andre er frykten for manuell fokusering. Ikke sjelden har fuglen flydd sin veg samtidig som autofokusen durte ut og inn og traff alt som fantes av stå, kvist og løv i nærheten av drømmemotivet…

 Jeg har ambisjoner om å dele noen av mine flotte opplevelser i 2009 på bloggen i ledige stunder utover vinteren  –vi får se hvordan det går…

oktober 23, 2009

Livslang læring

Arkivert under: Fugleliv, Generelt, Naturfag — stjertmeis @ 11:10 pm
Lappiplerke, Utsira (2)

Lappiplerke, Utsira 05.10.09, Foto: Anne Kolstad

Hei, hvem er du? Hvor kommer du fra og hvor skal du?

Jeg vil bli kjent med deg, vite mer om deg, ta vare på deg.

 

Du er her nå, men du er fri.

Du er ikke min for evig.

 

Fotografiet gjengir ikke opplevelsen, men styrker hukommelsen.

 

Livet er ikke langt nok til alt jeg ønsker å lære,

men læring skjer når jeg ikke forventer det.

Ta vare på øyeblikkene!

Neste Side »

Blogg på WordPress.com.