Prinsessen på erten?
“Jeg har ligget på noe hardt, så jeg er ganske brun og blå over hele kroppen! Det er helt forferdelig!»
Og slik skjønte de at dette var en ordentlig prinsesse, siden hun kunne merke erten gjennom tyve madrasser og de tyve edderduns dyner. Så ømskinnet kan bare en ordentlig prinsesse være.”
Hvem ønsker å være prinsessen? Alle jenter selvfølgelig, finnes det en annen vei? Hvordan ledes vi inn på prinsessesporet, og hvor langt er vi villige til å strekke oss for å ligne en ordntlig prinsesse?
Dette er fortellingen om en utstilling som på klisjeaktig vis dukket opp i hodet mitt under en forelesning. Jeg forsøkte å feste blikket på foreleseren og følge hennes utredning om nærlesning av utstillinger, denotasjon og konnotasjon, men i det hun leste eventyret om prinsessen på erten, og reiste spørsmålet om hvordan denne erten kan formiddles i en utstilling, skjedde det noe. Min oppmerksomhet ble retter mot støyen som trengte seg på og blokkerte veien mellom sender og mottaker. Det var utstillingen i hodet mitt som skapte støy, og foreleserens denotasjon, den nøytrale beskrivelse av en koselig eventyrutstilling dannet kun et fjernt bakteppe for alle assosiasjonene som trengte seg på fra min rødstrømpede utstilling, og reisen inn i konnotasjonene i denne.
Om du fortsatt henger med er du spesielt interessert! Jeg har altså en utstilling i hodet, en sukkersøt, kvalm og og barnevennlig forestilling som vil få en ekstra dimensjon om barn leker i den. Jeg ønsker å få oss til å tenke over hvordan vi blir hilst velkommen inn i samfunnet med et rosa teppe. Vi møter et overveldende hav av lyserosa kjoler, sukkersøte babydukker i himmelseng og godt utrustede kjøkken med skjøre porselensserviser. Prinsesse industrien har eksplodert de siste årene og står i sterk kontrast til det som møter guttene når de kravler ut av det blå teppet. Guttenes historie er selvsagt like viktig selv om jeg ikke skriver om den.
“Prinsesser var det nok av, men om de var ordentlige prinsesser, kunne han ikke finne ut, for det var alltid noe som ikke var så ordentlig.” Det er lett å le og å gråte over tidligere tiders kvinner og alt det rare de har gjort for å tilfredsstille mannen, men hvor stopper DU? Ved hårfargen, make up-en hold-in trusen, push-up bh-en, solariumen, slankemiksturen eller operasjonsbenken? Og hvordan ser veien ut for prinsessen som skal pakkes inn i det rosa teppet i dag?
Om du som leser mener jeg er en prektig idealist som går høyt på tå med hevet nese kan det godt hende du har rett. Jeg kan berolige deg med at min minste prinsesse fyller fem i dag, og snart skal hun pakke opp sin andre babydukke kledd i rosa drakt mens mor beundrer gleden med blandede følelser… En liten digresjon er det også at jeg til stadighet opplever dette at ting stjeler mitt fokus, og at jeg gjør feil ting til feil tid. Jeg kan godt skimte veien jeg burde ha vært på der jeg roter rundt i buskene på siden. Men hvem kan vel vite hva som er rett og hvor mulighetene ligger gjemt uten å ha undersøkt?
Stem rødgrønt, stem taktisk, stem SV!