Komplekser

• Utstikkende tær og knær
• Korte bein
• Høye skuldre
• Korte og urolige hender
• For mye vekt foran

Jeg har ikke tenkt så mye på at utstikkende tær skal spille så stor rolle, men når jeg kjenner etter så er det faktisk ganske viktig. Det kan kanskje være på sin plass å presisere at dette ikke er en liste over mine komplekser ( å, som jeg har slitt for å komme på dette ordet!)

Dette er en liste over noe av det jeg må forbedre når jeg rir (på hest). Det med tærne bedret seg i går kveld mot slutten av ridetimen. Det med skuldrene, hendene og vekten pleier å bedre seg litt når jeg føler meg helt trygg, og har full kontroll over hesten. I tillegg er det en fordel å være ristet såpass godt på plass at det ser ut som jeg og hesten driver med det samme. Altså at bevegelsen min ikke ser ut til å stri med bevegelsene på hesten, men at det er en viss samhandling. Siden jeg stort sett rir bare annenhver uke er det som regel bare å starte på toppen av listen neste ridetime.

Arti er det uansett! Og det er veldig bra trening, særlig sammenlignet med ikke å trene i det hele tatt

Gi fisken en kakk i hodet

Jeg har i zoologien nå blitt bedre kjent med noen av organismene som kan parasittere på fisk. Det er ikke så få. Parasittene kan leve “over alt” på en fisk. Utenpå, under gjellelokket, i buken og i tarmsystemet. Tar man livet av en fisk risikerer man å ta livet av en hel rekke organismer. Jeg lurer på om fiskeren filosoferer over det i det hun (eller han…) gir fisken en real kakk i hodet?

Bambi i naturens lekeland

I slutten av ei uke med bursdagsfeiring annenhver dag skulle lørdag vies til den landsomfattende hagefugltellinga. (Det er også mange andre land som deltar i denne). Mye vind, og et vist lydnivå fra fire små, gjorde at dette ble en enkel, men temmelig kjedelig oppgave i Gamle Jamtlandsveg 52A. Jeg foreslo derfor en tur i skogen, med et underliggende motiv om at det kanskje kunne dukke opp en svartspett eller ei lavskrike. Det er kun et par kilometers gange til en haug der en svartspett har holdt til, og det burde gå temmelig kjapt…

Hvordan kunne jeg glemme å kalkulere inn visning i alle grantrehytter, undersøkelser i alle islagte grøfter og pytter, bestiging av trær og berg, og aking i alle islagte bekker? To kilometer langs en grusvei kan i barns øyne virke ganske langt, så da må det legges inn et par pauser. Pause betyr for barns det motsatte av ordets betydning for en voksen, altså en betydelig heving av aktivitetsnivået!  

Mine barn har en slags oppfatning om at mor kan gi svar på de fleste spørsmål om vår natur. Dette til tross for at det til stadighet må konstanteres at kunnskapene slett ikke strekker til når spørsmål fra de unge håpefulle skal besvares. Ungdomskoleelever stiller som regel enkle, forutsette spørsmål som i stor grad er relatert til det aktuelle kapittelet i naturfagsboka. Kategorien 2-9 år derimot kommer med de mest utfordrende og uforutsette spørsmål som kan relateres til pensum langt utenfor grunnskolens KL06.

Et spørsmål som blir møtt med en rimelig god forklaring utløser ikke fornøyde nikk, men derimot ofte ti nye, gjerne mer avanserte spørsmål. Hvordan er alle de ulike mønstrene i isen dannet? Hvorfor ser ikke denne skiferen ut som den forrige du kalte skifer, og hvis de ble laget på havbunnen, hvordan har de da kommet hit til Inndalen? Hvorfor har elgen bæsjet en hel haug med kuler på ett sted mens haren bare har bæsjet en og en, og hvordan ble alle spor og merker i isen og snøen laget, for å nevne noe… Og du mamma MÅ da vite hvilken meis som lager varsellyd oppe i skogen? Forslaget som er fremmet om mer faglig fordypning for barnehageansatte kan kanskje være en god ide. Hvis 60 stp holder for en ungdomsskolelærer kan kanskje en faglig og en didaktisk master i biologi være passende for en førskolelærer?  

Varslene kom trolig fra granmeisene som gledet oss med sitt selskap, og medførte en ny, lang pause, til alle de små hadde overbevist seg selv om at de hadde sett dem i kikkerten. Isen i grøftekanten ble foretrukket fremfor traktorsporet, og medførte undring over hvor mye isen tåler, og en ny, pause ved et vannfylt hull der det var ”store muligheter” for at det kunne dukke opp en fisk.

Svartspetten var ikke lenger et realistisk mål, så da forslaget om bestigning av en isbelagt li ble fremmet, ble det vedtatt på stedet. Mens jeg dyttet en foran meg, dro ei bak meg og forsøkte å overbevise hun på siden om at vi selvsagt ville komme opp, slo det meg at klatreknottene jeg kjøpte til jul var en bortkastet investering. Vel oppe kunne vi konstantere at vi var våte helt inn til trusa mens vi studerte lavene på grantreet vi satt på.

Turen nedover gikk ganske kjapt for de små, som frydet seg over at naturen definitivt lager de beste kuleseglebanene! Ettersom toåringen kom velberget ned ble det til slutt mors tur. Jeg mener at Gallileo har funnet ut at et legemes fallhastighet er uavhengig av tyngden (massen). Dette gjelder vist ikke for segling nedover islagte elver, men jeg kom meg i hvert fall kjapt ned, akkompagnert av hysterisk latter fra de små. Ettersom jeg var så godt i gang var det på tide å finne ut om de gamle triksene med snø under skoene osv fortsatt gjelder ved skliing på isen i grøftekanten. Det gjorde de, og vi fant samtidig ut at det finnes en grense for hvor mye isen tåter…

Ved møtet med speilet i gangen bestemte jeg meg for å lukke leppene hardt neste gang det klassiske (men idiotiske) spørsmålet: ”Hvordan kan du bli SÅ skitten av å være ute en kort stund” dukker opp i munnen min. Like greit at jeg stod over seglinga i ”sandseglebanen” ved enden av traktorsporet

Bassengvann og kollektivtransport

Mandag kunne midtnytt formidle flotte bilder av SV politikeren Inge Ryan som testet sine svømmeferdigheter i det nyåpnede bassenget på Høylandet, fint oppdresset for anledningen. I går hadde trønderavisa et ”flott”(?) bilde av bassenget på Snåsa Ungdomsskole. Snåsa er nå den eneste kommunen i Nord- Trøndelag uten vann i bassenget. Vannmangelen kunne selvfølgelig ha stimulert for satsning på tverrfaglig naturfagssvømmeundervisning i Snåsavatnet, men nå foreligger det heldigvis planer som gjør at Inge Ryan kan ha håp om å ta en dukkert på Snåsa i november uten fare for å bli sengeliggende etterpå.

Jeg var i fjord høst så heldig å få arbeid ved den nyoppussede ungdomsskolen. Det var da alt mulig annet enn vann i bassenget, men det var en utrolig inspirerende og lærerik arbeidsperiode. På vegne av snåsningene syntes jeg også det var trist å se at Øverbygg gikk konkurs før jul. Snåsa fikk, og vil fortsatt ha en egen plass i hjertet mitt, ikke minst takket være trivelige ansatte og elever ved ungdomsskolen, og jeg gleder meg over at kommunen har fått bedre økonomi gjennom Nord- Norge vilkårene.

Da jeg daglig pendlet Verdal- Snåsa fant jeg fort ut at den nordre delen av fylket vårt ikke er satsningsområde hos NSB. Det ville ha vært både fornuftig og behagelig å pendle med toget, men daglig ankomst ved den tospråklige kommunen kl 11.30 ville vel neppe ha falt i god jord, selv om det hadde passet min ideelle døgnrytme som B- menneske. Daglig henting av unger i barnehagen kl 19.30 ville vel heller ikke ha blitt særlig populært…

SV vil gå til valg med et program som lover stor satsning på kollektivtransport, og dette omfatter selvfølgelig forbedret tilbud innen togtrafikken. Tenk om vi kunne ha bygd høyhastighetsnett til Grong! Det hadde vært et fint eventyr som ville ha forandret vår fleksibilitet i forhold til bosted og arbeidssted ganske betraktelig, og hatt stor betydelig for våre venner nord i fylket. SV vil riktignok satse på høyhastighetsnett, men strekningen Stjørdal- Grong står kanskje ikke øverst på prioriteringslista da dette tilbudet i første rekke skal være et miljøvennlig og konkurransedyktig alternativ til flytrafikken. Forbedring av eksisterende, lokale tilbud er også viktig, og styrking av jernbanetilbudet på strekningen Steinkjer- Grong bør etter min mening være et gjennomførbart og fornuftig tiltak.

Maur er snacks!

Jeg tilhører dem som synes at et lite proteintilskudd med frisk, syrlig smak beriker en naturopplevelse i skogen. Derfor hender det rett som det er at jeg nyter en maur eller to. Etter at jeg i dag har kost meg i en fabelaktig forelesning om flatormer har jeg blitt oppmerksom på at det gjelder å velge de riktige maurene.

Det kan kanskje passe med en liten repetisjon av den lille leveriktens livssyklus. Denne livssyklusen er bare ett av eksemplene på hvor komplisert naturen vår kan være. Jeg er glad jeg ikke ble født som egg fra en liten leverikte, da ville min videre eksistens være prisgitt en god porsjon flaks og en rekke tilfeldigheter.

Som egg i møkka fra et pattedyr ville jeg være prisgitt å bli spist av en snegl for å utvikle meg videre via flere stadier til en hakelarve. Som hakelarve i en snegl er man nødt til å finne tre hakelarvekompiser, og sammen med disse utløse ”dagen derpå” oppførsel hos sneglen, for å komme tilbake ut i friluften innhyllet i en slimklump. Det er her mauren kommer inn i bildet. Mauren er nødt til å spise meg og mine fire kompiser sammen med slimet. Vel inne i maurens kropp kan tre av oss koble av en stund i tarmsystemet, mens en må overta kommandosentralen (topplokket), og få mauren til å klatre opp og plassere seg i toppen av et gresstrå. Det er her jeg, etter å ha fått tettet mine kunnskapshull på området, IKKE kommer inn i bildet…

Maur er flittige dyr som sjelden soler seg i toppen av et gresstrå. Dette vil ikke de ca 40 artene pattedyr som ikke har fått denne leksjonen legge særlig stor vekt på når de gomler i seg blandingen av gress, maur og hakelarver. Som hakelarve kunne jeg derfor, sammen med mine kamerater, ha kost meg og utviklet meg videre til voksen leverikte i dyrets lever, og selvsagt latt mine egg vandre ut i følge med bakterier og næringsstoffer. Ikke alle kan vinne ”tour de ski”, og det er selvsagt ikke alle egg som kan bli en leverikte…

De små leveriktene er ”snille” parasitter som ikke volder verten sin så mye bry. Likevel kommer jeg til å velge blant pliktoppfyllende, hardt arbeidende maur neste gang jeg ønsker en naturlig snacks

Uønskede gjester i elva mi!

Jeg ønsker nye gjester velkommen ved Verdalselva, dette gjelder først og fremst bevingede vesen og deres venner. Oppdrettstorsken er definitivt ikke blant dem!

På Levanger (PUK) har det blitt foreslått å gi tillatelser til firmaer som ønsker å drive et eksperiment med torskeoppdrett. Lakseoppdrettseventyret har som kjent ingen ”snipp, snapp, snute, så levde de lykkelig alle sine dager”. Villaksen er truet! Men i elva mi (og i andre elver ved fjorden) er det fra nasjonalt hold foreslått stor satsning på den truede laksen. Dette forslaget må da være en underlig form for satsning?

Det forundrer meg at man på Levanger er villig til å gå inn for et slikt forslag når vi har så lite kunnskap om hvilke konsekvenser dette vil medføre. Mange er skeptiske til forslaget. Det er kjent at flere bakterier og virus kan opptre hos flere ulike fiskeslag. Kjetil Korsnes, som har doktorgrad i relatert emne, har påvist at laksen kan være mottagelig for novadaviruset, og dermed bør holdes unna torskeoppdrett. Han anbefaler faktisk at stamfisk og yngel holdes i et LUKKET AKVAKULTURSYSTEM! Så kan man lure på hvor man skal finne dette…

Det har vært sykdomsutbrudd i eksisterende anlegg ved Ytterøy, og fiskere har allerede påvist rømming av store mengder fisk! Jeg lurer på hvem som skal lære disse å holde seg innenfor kommunegrensen, på trygg avstand fra villaksen.

Jeg tenker også med gru på konsekvenser oppdretten ev kan få for mine kjære bevingede venner! Både fjerning av moloen på Ørin og restaurering av naturområdet på Rinnleiret er svært positive vedtak som har blitt gjort den siste tiden og viser vilje til satsning på naturmangfold. Dette torskeoppdrettsforslaget står i sterk kontrast til dette, og er veldig skuffende.

Heldigvis har formannskapet i Verdal i dag (med enstemmig vedtak) gått mot forslaget. Heia Verdaln!

Ring en spåkone

Jeg er fornøyd med at jeg har fått gjort unna en skikkelig kjedelig drittjobb. En svært sentral del av mitt studie i zoologi er knyttet til en journal som bearbeides av hver enkelt student og kan medbringes ved eksamen. Egentlig burde jeg ha vært svært fornøyd med å få servert en slik “toro”-løsning med ferdig mal for utfylling. Gjennom mange timers arbeid med loggperm har jeg funnet ut hvor tidkrevende utformingen av slike permer kan være, og ved nærmere ettertanke er jeg dypt takknemmelig over at jeg kan kjøpe en pakkeløsning bestående at et halvfabrikat.

Likevel… å putte ca 300 løsark inn i plastlommer mens en bestemt og utholdende toåring  utstyrt med traktorbok kravler oppå deg, samtidig som du er fredsmegler for ei som høylydt bruker sin yttringsfrihet via mikrofonen på key boardet og han som hører trønderrock på stereoanlegget, og tar en svipptur innom badet for å tørke hun som roper at hun er ferdig på do… ja, det kan være en utfordring. Hadde det ikke vært så etisk ukorrekt kunne jeg ha leid en polakk til å gjøre jobben. 

En slik økt må innledes med cola og kaffe. Rart at ikke toppidrettsutøverene har hatt større fokus på dette før. Det er jo et veldig velkjent og velbrukt triks blant studenter. Koffeinet går inn i nervesystemet og gir, i samarbeid med den undervurderte placeboeffekten, et oppkvikkende kick. Jeg håper endelig ikke stoffet havner på dopingliste ved eksamener. Etter en lang eksamensperiode inspirert av skippertakmetoden ville en eksamensvakt med glass i handa ha ført til skjelvende knær og et dømmende resultat.

Halvveis uti arkstappinga ble jeg fristet til å ringe en spåkone og spørre hvilke arter det egentlig vil være nødvendig å ha med seg på eksamensdagen. Det er jo stort sett bare testresultatene som teller, både i høyere studier, grunnskole og videregående skole, så hvorfor skal man da bry seg om å lære alt det andre? Det blir jo bare å produsere store mengder unyttig kunnskap. Jeg håper at det nye systemet med underveisvurdering og sluttvurdering vil være med å bidra til at hele jobben blir litt mer verdsatt.

Siden jeg er realist måtte jeg ta hele jobben selv, uten hjelp fra kloke spåkoner, som jo ellers er veldig “i vinden” for tida. Det angrer jeg sikkert ikke på den dagen telefonregninga dumper ned i postkassa. Jeg tilhører til og med til gruppen som kommer til å oppsøke lege fremfor å ringe Snåsamannen hvis jeg blir syk! Like greit siden healerbehandling som regel virker best på dem som selv har stor tro på at det kommer til å virke.  All respekt for Joralf Gjerstad og hans utrolige, og frivillige innsats som healer og medmenneske gjennom mange år! Det er ingen tvil om at mannen har hjulpet en enorm mengde mennesker. Nå fortjener imidlertid 82 åringen fred og ro fra både media og syke mennesker.

Den økende oppslutningen om kvasivitenskapen i dagens samfunn skyldes nok delvis at den ekte vitenskapen har blitt så avansert, raskt voksende, og uforståelig for de fleste av oss. Dette er jo en positiv trend for kvakksalverne, alle som vil selge oss produkter som skal gjøre oss mer fornøyde, og allskens metoder som skal få oss til å føle oss mer lik idolene, eller var det idiotene? Det var nylig mulig å stemme på hvem som skulle få tittelen “årets ansikt 2008″ på windows live. Det var en helt umulig oppgave for meg siden alle sammen så helt like ut…

Det er ganske utrolig hva folk kan få seg til å betale for en boks med pulver laget av enkle karbohydrater, som omdannes til sukker når det kommer i kontakt med spytt, bare det selges med det klingende dekknavnet ”kostfiber”! Selges sukkeret derimot i en vanlig og kjedelig 1 kg papirpose kan det være en fare for at folk synes det er litt kostbart. Jeg lurer på om jeg skal skaffe meg ei melkende ku, og fylle de edle dråpene på små, mystiske og dyre designerflasker. Da kan jeg markedsføre dem under tittelen “Fersk proteindrikk fra Vømmøldalen”, noe som helt sikkert blir en stor hit! Det er riktig at Inndalen bare kan betraktes som en sidedal til den “ekte” Vømmøldalen, men VOSS vannet kommer heller ikke fra Voss

Grønn bil

Jeg gratulerer meg selv med ny, grønn bil. Det er desverre bare fargen som er grønn… Jeg skulle gjerne ha kjøpt et mer miljøvennlig alternativ, men det er ikke aktuelt for øyeblikket. Kanskje får jeg en flott THINK bil en dag, eller kanskje et alternativ som er basert på en helt ny teknologi som enda ikke er oppfunnet. I mellomtiden suser jeg altså rundt i en gammel, men solid legacy som får svampeaktige egenskaper når den kommer i kontakt med bensin. Det er en fordel at jeg med en firhjulstrekker kommer meg både fra gårdsplassen og ut både innkjørsel og sideveg. Slik føret har vært den siste tida har det priodevis vært tilnærmet ufremkommelig også på hovedveien.

Til min store glede har jeg funnet ut at bilen min er kjørbar med sine piggfrie dekk. Det har jeg vært meget skeptisk til etter en ubehagelig sesong på heller dårlige helårsdekk, men foreløpig er jeg meget positivt overrasket etter prøvekjøring på det værst tenkelige inndalsføret.

Ufornuftig å kjøre en gammel bensinsluker? Jeg trøster meg med at forskningen viser at bilen må være veldig drøy på drivstoffet før det energimessig sett skal lønne seg å bytte til en ny bil i stedet for å bruke de gamle så lenge de går. Da må selvsagt det totale energiforbruket fra og med produksjon til vraking innregnes. Lommeboka mi var også meget fornøyd med det Ny bil blir det derfor først når et mer miljøvennlig alternativ er aktuelt. Ellers kan jeg jo alltids drømme om en storstilt satsning på kollektivtransport langs Gamle jamtlandsveg ;)

Ivrige Trønderskådere :)

Datoen er 09.01. og det er allerede registrert 3568 fugleobservasjoner fra Trøndelag i artsobservasjoner i år! Siden mange av observasjonene har flere observatører knyttet til seg utgjør det et stort antall enkeltobservasjoner! Trønderske skådere har vært veldig ivrige i de første dagene av året til tross for at det ikke er høgsesong for tida. Fugler er registrert på dager med ekstreme kjøreforhold, dårlig sikt, og ellers det som kan betegnes som ”skikkelig skitver”. På landsbasis er det i dette øyeblikk innrapportert 9999 observasjoner, noe som betyr at trønderne står for mer enn 1/3 av Norges registreringer J

De ivrigste krysserne har allerede over 100 arter plassert på sin 09 liste. Disse er ikke trøndere, men jeg kan til stor glede registrere at en trøndersk bekjent av meg allerede kan skryte av å ha over 70 arter på sin liste. Gratulasjoner til Per Willy Bøe. Selv har jeg ramlet over 42 arter til nå. I dag hadde jeg et lite håp om at konglebit kunne bli art nr 43. Prøvekjøring av en subaru legacy ble derfor lagt via Heggstad på Inderøy. På grunn av dårlig tid måtte jeg nøye meg med en obs av tre staute trønderskådere. Et flott syn det selvfølgelig, men jeg må innrømme at synet av min. 27 ind. konglebit (!!!) som er registrert ved lokaliteten ville ha utløst enda større entusiasme

Foto: Torgeir Krokan (fra adressa.no)

Fredelige reaksjoner mot Israels krigføring

Vi må ta i bruk fredelige virkemidler i reaksjonene mot Israel og Israels sympatisører. Det er veldig trist at demonstrasjonen til Israels venner i Oslo i dag utløste urolig og ufin oppførsel. Voldelige virkemidler vil ikke tjene saken. Israels venner og Siv Jensen har i dette landet full rett til å ytre sine meninger.

At Siv Jensen har inntatt en spesiell holdning i saken har jo Kristin Halvorsen rett i. Det er vel ytterst få som vil være enige i at Israelernes lidelser kan sidestilles med Palestinernes lidelser.  For hvert tapte liv på Israelsk side har det gått tapt 100 liv blant palestinerne. Israel har okkupert Gaza og palestinerne der er innesperret. Det er klart at de ikke har samme mulighet som israelerne til å flykte vekk fra angrepene. Israel har mektige våpen, og USA er selvfølgelig innblandet i dette. Våpenindustrien setter nok pris på å få testet sin teknologi i praksis. En likestilling av partene i krigen kan med rette betegnes som uttrykk for en spesiell holdning.

Jeg ser for meg at jeg hadde fått et lengre opphold innelåst på min utedoen mens naboen hadde tatt seg til rette inne i hytta mi. Jeg tror nok jeg ville blitt både forbannet og frustrert, og jeg hadde sikkert brukt de midlene jeg hadde hatt til rådighet for å påkalle oppmerksomhet fra omverdenen.

Her i vesten må vi benytte de fredelige midlene vi har til rådighet for å vise vår motstand mot Israels krigføring. Som forbrukere i dette landet har vi alle mulighet til å velge blant en rekke varer, og kan også velge hvilken industri og hvilke land vi skal handle våre varer fra. Vi kan avstå fra å handle varer fra Israel ved å velge bort varer med strekkoder som har nummer som begynner på 729.

Motstand mot Israel som stat må ikke oppfattes som motstand mot jøder generelt. Mange jøder er også mot Israels angrep. Demonstrasjoner mot Israel må foregå under fredelige former, gjerne inspirert av fakkeltoget som ble et vellykket arrangement over hele landet tidligere i dag.