Magisk stemning på Jomfruland i natt med mag lite og kattuglelyd, vindsus i trærne og kyr som tramper i tørre kvister. Veldig artig å få svar fra ugla i skogen. Håper det er mulig å lokke den i nettet.
Rolige nettrunder på dagtid men veldig flott her ute 
Har forsøkt å fange noen øyeblikk fra Kråka:
:
Hærfugl Leirådalen 03.09.09, foto: Anne Kolstad
Du sprer glede.
Du er unik og vakker.
Du gir ny erfaring og viser din del av det evige mangfold.
Men du bærer også på en annen historie.
Hvorfor kom du hit?
-AKO 09
Prinsessen på erten?
“Jeg har ligget på noe hardt, så jeg er ganske brun og blå over hele kroppen! Det er helt forferdelig!»
Og slik skjønte de at dette var en ordentlig prinsesse, siden hun kunne merke erten gjennom tyve madrasser og de tyve edderduns dyner. Så ømskinnet kan bare en ordentlig prinsesse være.”
Hvem ønsker å være prinsessen? Alle jenter selvfølgelig, finnes det en annen vei? Hvordan ledes vi inn på prinsessesporet, og hvor langt er vi villige til å strekke oss for å ligne en ordntlig prinsesse?
Dette er fortellingen om en utstilling som på klisjeaktig vis dukket opp i hodet mitt under en forelesning. Jeg forsøkte å feste blikket på foreleseren og følge hennes utredning om nærlesning av utstillinger, denotasjon og konnotasjon, men i det hun leste eventyret om prinsessen på erten, og reiste spørsmålet om hvordan denne erten kan formiddles i en utstilling, skjedde det noe. Min oppmerksomhet ble retter mot støyen som trengte seg på og blokkerte veien mellom sender og mottaker. Det var utstillingen i hodet mitt som skapte støy, og foreleserens denotasjon, den nøytrale beskrivelse av en koselig eventyrutstilling dannet kun et fjernt bakteppe for alle assosiasjonene som trengte seg på fra min rødstrømpede utstilling, og reisen inn i konnotasjonene i denne.
Om du fortsatt henger med er du spesielt interessert! Jeg har altså en utstilling i hodet, en sukkersøt, kvalm og og barnevennlig forestilling som vil få en ekstra dimensjon om barn leker i den. Jeg ønsker å få oss til å tenke over hvordan vi blir hilst velkommen inn i samfunnet med et rosa teppe. Vi møter et overveldende hav av lyserosa kjoler, sukkersøte babydukker i himmelseng og godt utrustede kjøkken med skjøre porselensserviser. Prinsesse industrien har eksplodert de siste årene og står i sterk kontrast til det som møter guttene når de kravler ut av det blå teppet. Guttenes historie er selvsagt like viktig selv om jeg ikke skriver om den.
“Prinsesser var det nok av, men om de var ordentlige prinsesser, kunne han ikke finne ut, for det var alltid noe som ikke var så ordentlig.” Det er lett å le og å gråte over tidligere tiders kvinner og alt det rare de har gjort for å tilfredsstille mannen, men hvor stopper DU? Ved hårfargen, make up-en hold-in trusen, push-up bh-en, solariumen, slankemiksturen eller operasjonsbenken? Og hvordan ser veien ut for prinsessen som skal pakkes inn i det rosa teppet i dag?
Om du som leser mener jeg er en prektig idealist som går høyt på tå med hevet nese kan det godt hende du har rett. Jeg kan berolige deg med at min minste prinsesse fyller fem i dag, og snart skal hun pakke opp sin andre babydukke kledd i rosa drakt mens mor beundrer gleden med blandede følelser… En liten digresjon er det også at jeg til stadighet opplever dette at ting stjeler mitt fokus, og at jeg gjør feil ting til feil tid. Jeg kan godt skimte veien jeg burde ha vært på der jeg roter rundt i buskene på siden. Men hvem kan vel vite hva som er rett og hvor mulighetene ligger gjemt uten å ha undersøkt?
Vi trenger DIN stemme -kom deg til valglokalet! De rødgrønne kan ta 5 av 6 mandater i Nord- Trøndelag! Av disse kan ta AP tre mandater og SP ett, mens SV kjemper med FrP om det 5. mandatet. Det er også FrP som har det 6. mandatet. Vil du ha SVs Trond Martin Sæterhaug eller FrPs Endre Skjervø på tinget?
Stem rødgrønt, stem taktisk, stem SV!
–din stemme for rødgrønt flertall, kunnskap, miljø og rettferdighet
Godt valg
Ærfugl, foto: Anne Kolstad
Bildene fra oljemøtet i Langesund gjorde at jeg tenkte tilbake på de to ukene jeg var ved fuglevaskeriet i Langesund etter Full City forliset. Det er vanskelig å beskrive en slik opplevelse, en underlig sammenblanding av ulike følelser. Kaotisk, fordi rutiner for slikt arbeid enda ikke er på plass i Norge. Positivt, fordi jeg fikk sjansen til å være med på en fantastisk dugnadsinnsats sammen med positive og flotte mennesker som jobbet hele dagen, og delvis også i nattetimene. Trist å se med egne øyne skadene det forholdsvis lille utslippet påførte naturen. Det øker bevisstheten om trusselen skipstrafikken langs land representerer, og at ulykker kan skje.
Toppskarv, foto: Anne Kolstad
Frustrasjon over hvor elendig den norske oljevernberedskapen er med tanke på alle skipene som går i våre farvann. Maktesløshet når den tilsølte fuglen dukker ned i vannet uten å la seg fange, og du vet at om du ikke får tak i den nå vil den trolig dø. Eller når du plukket opp fuglen som lå dehydrert på land så sent at den måtte avlives i akuttmottaket. En god følelse over å få se og høre nyvaskede, friske fugler spise og kose seg i bassengene. I Langesund hadde nok fuglevaskingen størst betydning for enkeltindividene, men det må jo også ha betydning for den lokale populasjonen om de reproduserende hunnene slippes ut friske og med fin fjærdrakt, eller om de slippes i en konteiner å ha blitt skutt. I tillegg var det en svært viktig vekker som fortalte at vi må få på plass forebyggende tiltak, styrke beredskapen, øve oss, og utarbeide bedre rutiner før neste oljeutslipp…
Lomvi, foto: Anne Kolstad
Nei, vi vil ikke ha flere oljeutslipp… Statoil Hydro mener at sjansen for oljeutslipp i forbindelse med åpning for oljeboring i Lofoten og Vesterålen er så små at det ikke engang er nødvendig å bekymre seg over dette. Den beregnede sjansen er større enn sjansen for å vinne førstepremien i Lotto. Og likevel tipper folk! Hvorfor? Fordi noen likevel vinner, nesten hver eneste uke! Statoil Hydro unngår å nevne den økte skipstrafikken som vil følge olje og gassvirksomheten. Mange nye skip langs land, større enn Full City, hver eneste uke!
Det er sikkert unødvendig å nevne at jeg helst vil unngå å måtte plukke opp oljetilsølt, halvdød lomvi og lundefugl ved Røst. Det er ikke SIKKERT vi får et oljeutslipp. Det er ikke SIKKERT at et utslipp vil knekke verdens største torskebestand. Det er ikke SIKKERT at havsfuglpopulasjonene dør ut om vi får et utslipp. Det som er HELT SIKKERT er at oljeboring ikke vil føre til mindre global oppvarming, og at risikoen for uhell ved Lofoten og Vesterålen ikke blir mindre!
Lundefugl, foto: Anne Kolstad
I tillegg må vi jobbe med andre faktorer som truer det svært sårbare og svært verdifulle miljøet i disse områdene.
Jeg er svært glad for at en av SVs viktigste kampsaker ved dette valget er å gå MOT oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Høyre og FrP ønsker å åpne for dette nå. SV vil gi Lofoten, Vesterålen, Senja og Mørebankene varig vern mot oljeutvinning!
Det var en gang et lite Askeladdenland som var så heldig å vinne makt og ære, gods og gull, fred og velferd(ssamfunn) etter å ha jobbet hardt og hatt mye flaks, lett (opp oljen) og funnet (opp) skatten.
Mye vil ha mer, landet økte sitt forbruk i rekordfart, og alle ønsket seg enda mer materiell velstand. Plutselig lå det store klimatrollet på lur og ville ødelegge alt sammen. Det begynte å sette til livs den flotte naturen før innbyggerne i det hele tatt hadde oppdaget det fordi innbyggerne var blendet av alle fordelene som fulgte med det høye forbruket. Klimatrollet vokste seg større og sterkere for hvert klimautslipp som kom, og ble enda mer truende for hver dag som gikk. Det var noen få mennesker som syntes å legge merke til at naturen smuldret bort, men det var ikke så mange som trodde på dem. Om landet kunne overvinne det store klimatrollet i tide skulle tapet av det biologiske mangfoldet bli begrenset, og alle generasjoner ville leve lykkelig alle sine dager! Sakte men sikkert begynte landet å oppdage faren som lå og truet, og hver løp til sitt for å redde det de selv hadde. Vanskeligst var det for dem som hadde mest for de hadde så mye miste.
Siv var ikke så opptatt av naturen, og foreslo derfor at de kunne prøve å (for)bruke rikdommen enda raskere enn før, så ville den være borte lenge før klimatrollet kom og tok den. Hun ville få med seg alle innbyggerne på å gjøre dette raskt så ville de også slippe å dele godene med alle generasjonene som fulgte etter dem. Hun hadde glemt at klimatrollet var veldig glad i økt forbruk og at det ville komme for å finne dem enda raskere. Både Erna og Siv var veldig bekymret for rikdommen, og mente det ville være best om bare noen få utvalgte hadde ansvar for å ta vare på den. Det skulle de nok klare bare de slapp å (be)ta(le) skatten samtidig. Erna og Jens var modige, og trodde de kunne fortsette forbruket som før ved å lure det store klimatrollet. …om de bare kunne finne (opp) teknologien til å fange det(te karbondioksidutslippet) før det var for sent… Kristin var ikke som alle de andre. Hun satte stor pris på naturen, og ville ofre mye for å redde det som klimatrollet enda ikke hadde ødelagt. Sammen med resten av de rødgrønne ville hun fordele byrdene ved å ta fra de rike og gi til de fattige. Hun ville skremme klimatrollet vekk ved hjelp av sparetiltak. I tillegg ville hun hindre klimatrollet i å vokse seg fet på ikke fornybare energikilder og i stedet tilby fornybare energikilder som klimatrollet ikke likte. Så kunne de alle leve lykkelig sammen i (pakt med) naturen.
Innbyggerne måtte bestemme seg for hvem de skulle tro på, og siden det hastet måtte de også gjøre det på vegne av generasjonene som fulgte etter dem. 14. September kom dagen da du skulle beStemme (utfallet). Og snipp snapp snute så var (olje)eventyret ute?
Vedøya, Røst, foto: Anne Kolstad
Theme: Rubric. Blogg på WordPress.com.
