Stjertmeisa

november 16, 2009

Ser du?

Filed under: Foto,Fugleliv,Lyrikk,Natur,Naturfag,Nord-Trøndelag — stjertmeis @ 12:36 am
Lappugle 2KM_ Ytterøy 0001
Lappugle, Ytterøya. Foto: Anne Kolstad

Står på den samme stien, går samme vei, i de samme sporene, men ser sjelden det samme.

Sinnsstemning, sansenes skjerping, fokuset, og sekken med kunnskap skaper sannsynligvis skillet.

Det er sikkert sant som det står skrevet at Guds rike er til på jorden for den som ser, og at Guds rike hører barna til.

Så nære bakken, så åpne sinn, så nysgjerrige, og så velsignet fri for tidsbegrep er de små.

Så kommer skolestart og plutselig ser man det man tror læreren ønsker.

Det er også dem som lar religionens sterke ledere sløre sitt blikk.

Og mange blir så store at de slutter å se.

-AKO 09-

Advertisements

november 15, 2009

Livskraft og inspirasjon

Filed under: Foto,Natur — stjertmeis @ 1:00 am

Mangler du livskraft og inspirasjon i mørketiden -gå ut og du vil finne 🙂 Det handler om lengselen etter «det evige liv», og kampen for å bli blant dem som lykkes med å spre sine gener… Selv på Stange i Hedmark fylke i november lyktes jeg i å fange livskraften blant snøfnuggene.

november 13, 2009

Oppvekstsenteret vårt

Filed under: Generelt,Nord-Trøndelag,Verdal — stjertmeis @ 12:37 pm

Vi er heldige her i Verdaln som har de små grendeskolene. Flere av butikkene har blitt lagt ned, men oppvekstsenteret holder fortsatt liv i grendene og fungerer som samlingspunkt. Skolen er den viktigste årsaken til at jeg bor utenfor sentrum.

Andre sverger til større skoler, og hevder blant annet at det da er enklere å finne venner som er lik deg selv. Det er nok riktig, men er det ikke like viktig å lære å være selv også sammen med andre som er ulik deg? Barna mine begynte på Ness Oppvekstsenter denne høsten og jeg har allerede hørt dem si at de kjenner alle som går på barnehagen og skolen. Det må være fantastisk trygt! Det er også fantastisk å se elever fra mellomtrinnet leke ute sammen med småtrinnselevene. Det er nok ett og annet å lære i det å forholde seg både til dem som er yngre og eldre enn en selv.  På store skoler får lærerne oftere sjansen til å undervise om det de selv kan best. Riktig det også, men for å gi god undervisning må læreren kunne se hver enkelt elev. Å være en god lærer har treffende nok blitt beskrevet som ”en oppgave for engler”. Det er nok ikke flere engler ved grendeskolene enn ved de større byskolene, men jeg tror oppgaven blir litt enklere når det er færre elever og et mer oversiktelig miljø.

Oppvekstsenter er et veldig godt navn siden ungene tilbringer en stor del av sin oppvekst i barnehagen og skolen. Jeg er trygg på at mine unger får en god start ved Ness Oppvekstsenter. Siden de små har to hjem å forholde seg til er oppvekstsenteret også viktig som et fast og stabilt holdepunkt i livet.

Hvor stor verdi kan vi si oppvekstsenteret har for ungene og for samfunnet, og hvor mye skal vi ofre for en god start? En prislapp kan vanskelig beskrive oppvekstsenterets betydning for de små, men graden av vilje til å prioritere skole forteller en hel del om samfunnet.

november 11, 2009

Hedmarksgjengen + AKO på Tulle tur

Filed under: Foto,Fugleliv — stjertmeis @ 7:45 pm
Snøspurv, Lista, Foto: Anne Kolstad

En snøspurv i fjæra på Lista

Jeg lurte på hvorfor JLA hadde planer om å dra til Lista i november og fikk straks en meget overbevisende utgreiing om at LISTA var beste sted å være denne helga! Så en oppfordring om å kontakte turleder JLU for påmelding til Hamar Lokallags Tulle tur (Tuilltur -som d egentlig heite). PJH skal også være med. Altså tre som jeg ”kjenner” (dvs. jeg får regelmessig meldinger på min mobil med slike initialer året rundt og til alle døgnets tider…), og tre til som jeg ikke kjenner: Lars Kapelrud, Arne Mæhlen og Stig Flem. Siden jeg hadde planer om å befinne meg i Hedmark ved aktuell avreisedag, og i tillegg er ei ordentlig ”tuillkjærring”, bestemte jeg meg for å bli med.

Jeg stod beredt på Stange et par timer før avgang med feltbekledning, nødvendig feltutstyr, 12 poser ”rett i koppen” havregrøt og en sovepose (etter å ha fått bekreftet at soving i vannrett posisjon kunne bli aktuelt). PJH, som ”hadde blitt pålagt å hente meg”, dukket opp. Klok av skade hadde jeg ikke bestilt returbillett, noe som viste seg å være en god strategi.

Ørkensteinskvett, Marokko, Foto: Anne Kolstad

Denne ørkensteinskvetten er lik den som ble funnet på Lista i helga.

Vi dro til Lista, og ankom vårt glimrende overnattingsvalg, ”huset bak busskuret”, etter mørkets frembrudd. Allerede før sola hadde stått opp var vi på Jæren, for der var det blant annet sett en sjelden skvett! Vi koste oss på Jæren hele dagen, og nye kryss ”haglet inn”. Det var selvfølgelig stupmørkt da vi ankom Lista for andre gang, og pratet om å være på Jomfruland da det lysnet neste morgen for å se etter ørkensteinskvetten som var observert ved tårnbrygga. Hva med alle argumentene som hadde fått meg til å bli med på tur til Lista? Vi bestemte oss likevel for å ha ”is i magen”, og vente til utpå dagen med å krysse ørkensteinskvetten. En risiko-villig strategi, helt på spottegrensa, men som viste seg å være meget innbringende! Vi fikk i stedet nyte synet av en ørkensteinskvett hunn som ble funnet på Lista samme dag av GGU, og samlet mange nye kryss i diverse kategorier på reisefølgets sære lister. Det ble også tid til en fyrsightseeing inkl. gruppefotografering (hedmarksgjengen inkl. AKO). Er man med hedmarksgjengen på tur blir man etter hvert vant til å ha et kompaktkamera i trynet for her skal det dokumenteres!

Jeg lærte en del ting om Hedmarksgjengen på denne turen og meddeler velvillig. Dette er en veldig sosial og demokratisk gjeng å reise på tur med, og det ble flere ganger briljert med sosial intelligens. Alle turdeltagerne presset seg sammen i samme leiebil, og alle slags strategier ble omstendelig diskutert på demokratisk vis. Dette inkluderte alt fra hvordan vi skulle kjøre, og hva vi skulle se, til hvor vi skulle tisse. Viktige titler og ansvarsområder ble fordelt så alle kunne føle seg som en viktig del av teamet. Jeg var beæret over å bli tildelt den aller viktigste oppgaven(!), nemlig å holde sjåføren våken. Det så ut som Hedmarksgjengen hadde tro på at jeg ville mestre oppgaven da de forærte meg plassen i forsetet, og selv inntok baksetene i fin ”nattog-stil”, med hvileputa rundt nakken og fornøyde smil om munnen. Jeg følte meg inkludert i gjengen, helt til jeg leste BV-meldinger og så at Svartstrupesteinskvetten på Sør –Reime (Jæren) var observert lørdag ettermiddag av Hedmarksgjengen + AKO… Denne observasjonen var forresten turens høydepunkt! Skvetten poserte velvillig rundt oss i solnedgangen –magisk!

Svartstrupesteinskvett, Jæren, Foto: Anne Kolstad

Opplevelsen med svartstrupesteinskvetten var magisk, og "er lagret på minnet" 🙂

 Total oversikt over det fuglemessige utbyttet av turen ligger takket være loggfører JLA på artsobservasjoner. Hedmarksgjengen får kred for flittig dokumentering og seriøs logging på kvelden -til og med på Tulle tur! Det er noen arter som MÅ nevnes: Svartstrupesteinskvett, østlig rødstjert, svartrødstjert (3 ad M!), alkekonge, skjeggmeis og mandarinand på Jæren, og ørkensteinskvett, dvergsvane og (endelig, en helt sikker svartkråkeobs på Lista:) En del vanlig rov i lufta, og en uvanlig mørk musvåk i et tre som fanget oppmerksomheten vår en stund. AKO & Flem avsluttet turen med en lynkjapp, men vellykket, kryssetur på Asiasvartstrupe på Fornebu mandag:) Flere arter kunne ha vært nevnt, og skulle vi ha fulgt ”kryssefolkets skikk og bruk” til punkt og prikke skulle Hedmarksgjengen + AKO ha fortært over 30 gullbrød på to dager! Jeg synes det holder lenge med ett, men smilte og skinte som en sol da jeg andektig la dette ned foran meg på Statoils disk. En gratulasjon

Dvergsvane, Lista, Foto: Anne Kolstad

Jeg har aldri tidligere sett dvergsvane, men i helga fikk jeg se hele denne familien på fire.

hadde kanskje vært på sin plass, men jeg fikk i stedet et rart blikk av den kvinnelige ekspeditøren da jeg bekjente at jeg egentlig ikke liker gullbrød…

Som fuglefolk ellers var også Hedmarksgjengen opptatt av at man ikke skal kaste bort verdifull tid på unødvendige ting som f. eks. å lukke bildører før man ruller av gårde… Jeg ble imidlertid overrasket over Hedmarksguttas velvilje til å ofre tid på mat. Disse gutta spiser innendørs, i sittende stillig, uten å befinne seg i bilen når de er på fugletur! Laaang, felles søndagsfrokost med kokt egg har hittil vært et ukjent begrep på mine fugleturer, men dette er tydeligvis en skikkelig kosegjeng! Her aksepteres til og med et par ekstra runder i bil for å få undersøkt aktuelle middagslokaliteter.

Måkekaos, Foto: Anne Kolstad

Måkekaos i elva på tur hjem

Servicen på Hamar lokallags tur var helt unik! Flere ting kan nevnes, f eks. overnatting i stort enerom med dobbeltseng uten pristillegg (for kvinnelige deltagere). Den mest imponerende servicen var likevel ”rullende PC-support” utført av LUR data som reparerte ”udefinert dataproblem” (= full kollaps) i bilen på tur hjem (prisen for dette er vel ikke helt avklart enda…). Sjåfør Flem tilbød overnatting og servering av nydelig ”nattmat” i eget hjem på direkten da det viste seg at hjemreise søndag kveld ble en umulighet.

Måkekaos (2), Foto. Anne Kolstad

Heldigvis var ikke hedmarksgjengen...

 Hedmarkingene benyttet seg til gjengjeld ivrig av muligheten til å lære trønderske gloser og uttrykk, og det så de ut til å ha stor glede av!

Kort oppsumert var dette en superkoselig tur med serdeles godt utbytte på fuglefronten! Prisen ble den upåklagelige og snedige sum kr 961,50,-. Jeg har i etterkant stusset litt over turens navn. Hvorfor Tulle -Tur, hvorfor ikke kort og godt kryssetur? Jeg har en liten

mistanke siden det ble hvisket noe om et eksperiment for

 å undersøke om F kan inkluderes på slike turer…

Måkekaos (3), Foto: Anne Kolstad

...slik 🙂

et ordentlig tullete påfunn!

Jau –d va bærre lækkert(!), og kvinnfølk kan gjærn vårrå med …men bærre ”tuillkjærringan” 😉

november 2, 2009

En takk til deg

Filed under: Foto,Generelt,Lyrikk — stjertmeis @ 11:41 pm

Kråka, Jomfruland, Foto: Anne Kolstad

Takk til deg som hadde tro på meg også den dagen jeg selv tvilte, og som ikke dømte meg den dagen jeg gjorde alt galt.

 

Takk til deg som gav meg en klem den dagen jeg gråt.

Takk til deg som gjorde at jeg ikke følte meg helt alene.

Takk til deg som ikke glemte meg selv om jeg ikke hadde tid til deg.

 

Takk til deg jeg ikke kjenner, men som gav meg et smil på gata, spanderte en øl  eller holdt meg med selskap under reisen.

 

Takk til deg som gjør dagen min fin uten å kreve noe tilbake.

Takk til deg som gjør at jeg føler meg levende.

Takk til deg som gjør meg i stand til å smile til andre.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.