Stjertmeisa

februar 26, 2010

En hyllest til fakkelnatta

Fakkelnatta er den aller triveligste kvelden i året i Levanger sentrum, det er det nok mange som er enige i. Som typisk SV-er gleder jeg meg over å se at kultur, kreativitet og historie blir satt i fokus, i en sosial og uhøytidelig ramme, der din klesdrakt ikke røper din daglige status. Som en stor bonus blir det i Levanger sentrum innført en lokal versjon av ”Earth Hour”. I to hele timer blir vi til og med spart for reklamebelysningen.

Så blir man sittende der, facebook dør ut mens en levende talglysflamme danser i mørket. Lurer på om noen har forsket på om fakkelnatta har samme bivirkning som vanlige strømbrudd. Det er vel ingen hemmelighet at strømbrudd tidligere har gitt økning i innbyggertallet i grisgrendte strøk.

Tenk om vi utvidet fakkelnatta, så kunne vi ha hatt det trivelig, ikke bare på Levanger, men også her på Verdalen og i resten av fylket. Kanskje til og med oftere enn en gang i året. Det hadde sikkert gitt samme virkning som å skru på et gasskraftanlegg for krisebruk, og med langt triveligere bivirkninger! Det er forresten grunn til å være stolt av Gerd Janne, som argumenterer mot gasskraftpress fra eget parti. Kanskje du har en liten SV-er i magen, eller la oss heller si i hjertet, for å unngå misforståelser.

Fakkelnatta har utrolig god timing! Vinteren byr jo på de tøffeste utfordringene for alle arter, inkludert NTEs variabel- og spotpris kunder. Slik strømprisene stiger dag for dag er det best å lese av strømmåleren daglig. Min ligger faktisk helt nede i kjelleren, så jeg burde ha fått tilskudd for å gå ned, bra jeg har fastpris. På en annen side så vil det å lese av strømmåleren ofte også være gunstig for oss med fastprisavtale, fordi bevisstgjøringen ”automatisk” medfører redusert strømforbruk.

Advertisements

februar 18, 2010

Miljøengasjert?

Det er populært å være miljøengasjert om dagen. Eller, det er veldig populært å si at man er det. Det er derimot skummelt å engasjere seg. Politikere, forskere, ansatte i forvaltning, lærere og andre gjør det helst i smug. Da slipper man å innrømme det offentlig.

Så, hva er galt med oss, som bruker fritid og penger på natur- og miljøvern? For eksempel vi som er medlemmer av Naturvernforbundet? Vi får skylda for gjengroing av kulturlandskap og veggrøfter. For at ikke oppdrettsfisk er enda mer lønnsomt, og enda billigere. Det er vår skyld at du må sitte inne og se OL, i frykt for å møte rovdyra som lurer bak hver busk. Eller fordi du ikke kommer deg til fjells, med snøskuter eller våpen. Fikk du høg strømregning etter kuldeperioden, (da panelovnen gikk for fullt), burde du sikkert ha sendt den til oss. Er du arbeidsledig vil det sikkert være bedre om du får arbeid ved en oljeplattform, utenfor Lofoten og Vesterålen, enn om du arbeider med ENØK- tiltak i lokalsamfunnet.

Nå blir Naturvernforbundets medlemmer heldigvis oppfattet som ”rimelig stuerene naturvernere”. Jeg har tatt meg selv i å tenke at det også er noen miljøaktivister som egentlig ikke gjør så mye nyttig for natur og samfunn. Da tok jeg feil. Alternativet kan for enkelte være å rappe PC-er på Oslo S, eller å gå ruset rundt på Karl Johan, og i den sammenheng blir et hvert engasjement viktig. Naturen har behov for alle som vil bidra, og vi bør heller veilede i stedet for å kritisere.

Hvilken personlig vinning gir vårt arbeid for Naturvernforbundet? Hensyn til mine barn og etterkommere, er mitt egoistiske argument. Dette kan forstås av de fleste, særlig når det kommer fra ei som har fire små. Men, hva motiverer dem som ikke engang hadde tid til å få barn, kanskje på grunn av sitt engasjement? Det må også være noe annet som driver oss. Har man blitt forelsket er det vanskelig å kontrollere dette, eller forklare hvorfor. En del av oss har kanskje vært for mye ute, vi har hatt mulighet til å bli beveget og begeistret over naturen. For eksempel gjennom en fin ridetur i fjellet, ekte glede over trekkfuglenes tilbakekomst og opplevelsen av dobbeltbekkasinens spill, eller ganske enkelt en nydelig solnedgang. Oppdager man at det er slike ting som gjør livet verdt å leve, får naturen uendelig stor verdi.

Mitt politiske engasjement hadde vært meningsløst om jeg ikke kunne ha engasjert meg for natur og miljø. Får jeg servert uttrykk som ”jævla naturverner”, skal jeg innrømme at jeg føler meg truffet, men det kan jeg leve med. Jeg blir derimot lei meg når det omtrent står i avisene at Per Flatberg personlig er ansvarlig for å ha gjort livet surt for resten av beboerne i fylket. Hvilket inntrykk må folk som ikke kjenner Flatberg få av han gjennom det de leser? Han, som har så stort engasjement, har neppe mye tid til å nyte det han engasjerer seg for. Flatberg gjør en svært god jobb. Hvem har lyst til å overta den etter han? Jeg mener det er utidig å drive slike personangrep på mennesker med idealistiske engasjement.

februar 12, 2010

En Bjørnetjeneste?

Filed under: Foto,Fugleliv,Miljøvern,Natur,Politisk,Samfunn — stjertmeis @ 6:05 pm
Tags: , , , , ,

Vi forbereder våre barn på framtida og prøver å legge til rette for dem på beste måte. Framtida vil være ganske annerledes enn tida vi lever i nå. Vi vil være flere mennesker på jorda, og klimaendringene vil gjøre store områder ubeboelige. Det vil bli en utfordring å kunne skaffe mat og rent vann til alle. Fordi vi i dag driver utarming av naturen vil ressursgrunnlaget være tynnslitt. I Norge har vi i dag en vekst i forbruket hvert eneste år, i framtida vil dette være helt utenkelig!

De som har levd en stund vet at man kan klare seg med lavere forbruk. Noen vil hevde at enkelte av våre foreldre og besteforeldre har hatt store problemer med å tilpasse seg et samfunn i sterk vekst. Holdningene og vanene fra oppveksten sitter i ryggmargen og gjør det umulig å kaste potetene som ble til overs etter middagen eller kjøpe en ny skjorte før den gamle er ordentlig utslitt.

Hvilken utfordring venter våre barn og barnebarn, som skal tilpasse seg ett samfunn som blir nødt til å endre seg i motsatt retning? Når skal utviklinga snus, og hvem skal få ansvaret med å snu den? Hvem har ansvar for at dem som vokser opp nå skal være godt rustet til å møte framtida? Barnehager og skoler må ta sin del av ansvaret. Som foreldre, besteforeldre og politikere har vi også stort ansvar.

Siden forbruket av materielle verdier må ned må vi ha noe annet og bedre å tilby framtidas generasjoner. Kulturtilbud, og kjærlighet til mennesker og natur er ekte og langvarige verdier, og kan aldri utkonkurreres av kjærlighet til det materielle, eller…?

Vår kjærlighet for ting, og våre kunstig skapte behov for forbruk sliter hver dag på naturressursene, og går på bekostning av mangfoldet i naturen. Hva blir det da igjen å glede seg over? Hvilke gener som best vil tåle den raske miljøendringen vet vi ikke. Det er derfor et stort sjansespill å la menneskelig aktivitet bidra til at arter nå utryddes mye raskere enn nye arter oppstår. Det ville vel være dumt om vi i dag utrydder de genene som i framtida kunne ha berget liv?

Så, i all vår tilrettelegging for den oppvoksende generasjonen kan det være verdt å tenke seg om to ganger –kan det hende vi gjør dem en bjørnetjeneste?

februar 8, 2010

Bursdagsgave til meg!

Filed under: Fugleliv,Natur — stjertmeis @ 9:00 pm
Tags: , ,

Jeg har bursdag søndag 14. Da er det også morsdag og valentines day. Kort sagt: glem ikke denne dagen!

Jeg ønsker jeg meg flere fuglevenner til bursdagen min. Har du lyst til å kjøpe en bursdagsgave til meg så kan du i stedet kjøpe et abonnement på «fuglevennen» til deg selv, en bekjent under 18 år eller til skolen i bygda di!

Du kan ev kjøpe et annet NOF tidsskrift, eller hva med den nye utgaven av Gyldendals store fugleguide!

Flott om du husker å gi meg en beskjed når du har gjort det 🙂

februar 3, 2010

Siste solnedgang

Filed under: Foto,Lyrikk,Natur,Nord-Trøndelag,Samfunn — stjertmeis @ 1:31 pm
Tags: , , , , ,

Hva har du tenkt?

Filed under: Generelt,Lyrikk,Samfunn — stjertmeis @ 11:47 am
Tags: , , ,

Hva har du tenkt i dag mamma?

Jeg blir litt irritert fordi jeg tenkte på alt jeg ikke har gjort og det jeg ikke fikk tid til.

Spørsmålet er godt fordi hver dag er ny og tanken er fri.

-AKo 2010-

Blogg på WordPress.com.