Stjertmeisa

januar 28, 2011

Spor

Filed under: Foto,Fugleliv,Generelt,Lyrikk,Samfunn — stjertmeis @ 9:18 pm
Tags: , , , , ,

desember 18, 2010

Overforbruksgenerasjonene

Jeg lever i forbrukersamfunnets boble,

løsrevet fra virkeligheten,

hvor ubegrenset vekst ser ut til å være mulig.

Pass deg, for jeg er det ressurssterke, tenkende mennesket

og alt jeg rører ved skal bli til gull.

Jeg nøler ikke med å trampe ned det som kommer i min veg

og lar gjerne andre bære mine byrder.

 

Vil du sette et gasskraftverk i min barndoms lekegård?

Der var jeg så lykkelig uvitende.

Jeg plukket blomster og bær og spiste rabarbra,

klatret opp i treet, og kikket inn i fuglekassen.

Jeg levde i det evige øyeblikk, og visste ikke at naturen

skulle brukes opp og bli til penger i noen utvalgte lommer.

 

Jeg tenkte aldri på kraftpriser,

eller på at strømledninger kan bli for trange når forbruket øker.

Skjønte ikke at det kunne bli langt enklere å bygge store gasskraftverk

og digre vindmølleparker enn å slutte å bruke mer elektrisitet enn vi trenger.

Ante ikke at det kunne komme kraftutbygginger på land for å bringe elektrisitet

til oljeplattformene, og kraftutbygginger til havs med ledninger inn til land.

 

Jeg visste ikke om klimakrisen.

Jeg vokste opp i grevens tid.

Det blir nok ikke enklere etter oss.

En fredelig jul og mange gode nye år ønskes!

juni 25, 2010

Oppdrettslaks

Lomvien på Røst er sulten.

Det er flere år siden en lomviunge vokste opp her nå.

Skal vi gi den oppdrettslaks?

Nei, den spiser ikke det.

Lomvien spiser ”fisken som ingen vil ha” –oppdrettsfiskens mat.

Oppdrettsnæringa er 6-10 ganger større enn det som er bærekraftig

-er det da klokt å gi nye konsesjoner?

Du har lånt 6-10 ganger mer enn du klarer å betale

-er det da klokt å ta opp flere lån?

Er det et vanskelig spørsmål -spør et barn.

Det er de som skal arve gjelda.

april 23, 2010

Rovdyr

Filed under: Foto,Lyrikk,Miljøvern,Samfunn — stjertmeis @ 8:30 am
Tags: ,

Predators kill and protect life in a single attack

Tennene løper i vann mens små biter av de beste kjøttstykkene rives opp.

Kun det beste er godt nok.

Kjøtt fra alskens arter, og fra ulike himmelstrøk.

CO2 regnskapet stiger til himmels i det bordet rundes.

På den andre siden ligger oppdrettsfisken og gliser sammen med rødlistede delikatesser fra havet.

Haugen topper seg.

Øyet vil ha mer enn magen, og halvparten blir liggende igjen på fatet.

Det går i søpla samme kveld, sammen med alt som ble liggende igjen på bordet.

I naturlige økosystem utvikler rovdyr og byttedyr seg sammen i en hårfin ballanse som gjør begge til vinnere. Det finnes bare ett unntak.

Det kalles Homo Sapiens.

april 11, 2010

Birding Southern Spain -Black Kite

Filed under: Foto,Fugleliv,Natur — stjertmeis @ 10:05 pm
Tags: , , , ,

Svartglente (Milivus migrans) -Black Kite, El Rochio

I El Rochio, Spania var jeg så heldig å få et par vårkåte svartglenter i objektivet 🙂

Svartglente er verdens mest tallrike rovfugl, og vi så flere av dem på vår tur med Fuglekjennskap mars.

Veldig artig å få følge deres kjappe lek gjennom lufta. Det så ut som de overleverte bytte, men bildene viser at de antagelig bare øver seg.

Svartglente (Milivus migrans) -Black Kite, El Rochio

Svartglente (Milivus migrans) -Black Kite, El Rochio

Svartglente (Milivus migrans) -Black Kite, El Rochio

Svartglente (Milivus migrans) -Black Kite, El Rochio

april 10, 2010

Birding Southern Spain -Bald Ibis

Filed under: Foto,Fugleliv,Natur — stjertmeis @ 11:17 pm
Tags: , ,

Skallet ibis (Geronticus eremita) -Bald ibis

Skallet ibis (Geronticus eremita) -Bald ibis

SKALLET IBIS! Synet av en av verdens mest truete fuglearter utløste en ubeskrivelig følelse, en liten regle gloser som ikke er egnet for publisering, og en smule «trigger happy» adferd. Hard konsentrasjonom å holde objektivet rolig, tross lettere skjelvinger, for å få så flotte «frimerkebilder» som mulig på ca 500m avstand med 300mm…

Kunne det være mulig å komme litt nærmere? Jada, vår venn var slett ikke skvetten. Det var ikke kameraten hans heller…

Opplevelsen hadde vel blitt minst like bra om vi hadde holdt oss til en fugl på gjerdet på på 500 m avstand, men fotoresultatet hadde vel neppe blitt bedre;)

Det som er for godt til å være sant har som kjent en tendens til å være nettopp det! EN FLOKK skallet ibis i Spania? Å se ringen på denne fuglen gav definitivt ikke den samme opplevelsen som å se en ring på en voksen fugl som henger i merkenettet...

Skallet ibis (Geronticus eremita) -Bald ibis

april 8, 2010

Birding Southern Spain -Woodchat Shrike

Rødhodevarsler (Lanius senator), female

Jeg har en del bilder fra en flott tur til Sør Spania 19.-25. mars sammen med studiet Fuglekjennskap ved Høgskolen i Levanger. Tenkte jeg skulle prøve å presentere litt av gangen, etter hvert som jeg får tid. Jeg starter med en art, rødhodevarsleren, som er en av artene vi så første dagen ved Tarifa. Individet over ser ut til å være en hunn. Hunnen har grå rygg i stedet for sort og har hvite tegninger i den ellers sorte pannen og øyemasken.

Rødhodevarler (Lanius senator) -Woodchat Shrike, male

Her sniiiker jeg meg innpå hannen til venstre. Dette var det første individet vi så på turen og pulsen er svært høy... I fjor ble det sett en rødhodevarsler på Fornebu, men dette er godbit som en trønder slett ikke får sett hver dag! Foto: Kjell Thore Leinhardt

Rødhodevarsler (Lanius senator) -Woodchat Shrike, male

Samme hann sang litt senere fra busken over, en flott opplevelse i det den første strofen kommer. Du får lyst til å bli sittende i skjul bak en stikkende busk hele dagen… Godt fuglen fløy, så slapp jeg å bli forlatt av de andre i veggrøfta.

Det var tydeligvis et trekk av denne arten. Senere i uka så vi svært mange ind, blant annet et tresifret antall i samme elvedelta. Man tror nesten man har fått solstikk når man ser både ett og flere individer sitte i nesten hver en busk! Men den første er likevel spesiell, og det er ofte den man tar seg tid til å fotografere.

februar 18, 2010

Miljøengasjert?

Det er populært å være miljøengasjert om dagen. Eller, det er veldig populært å si at man er det. Det er derimot skummelt å engasjere seg. Politikere, forskere, ansatte i forvaltning, lærere og andre gjør det helst i smug. Da slipper man å innrømme det offentlig.

Så, hva er galt med oss, som bruker fritid og penger på natur- og miljøvern? For eksempel vi som er medlemmer av Naturvernforbundet? Vi får skylda for gjengroing av kulturlandskap og veggrøfter. For at ikke oppdrettsfisk er enda mer lønnsomt, og enda billigere. Det er vår skyld at du må sitte inne og se OL, i frykt for å møte rovdyra som lurer bak hver busk. Eller fordi du ikke kommer deg til fjells, med snøskuter eller våpen. Fikk du høg strømregning etter kuldeperioden, (da panelovnen gikk for fullt), burde du sikkert ha sendt den til oss. Er du arbeidsledig vil det sikkert være bedre om du får arbeid ved en oljeplattform, utenfor Lofoten og Vesterålen, enn om du arbeider med ENØK- tiltak i lokalsamfunnet.

Nå blir Naturvernforbundets medlemmer heldigvis oppfattet som ”rimelig stuerene naturvernere”. Jeg har tatt meg selv i å tenke at det også er noen miljøaktivister som egentlig ikke gjør så mye nyttig for natur og samfunn. Da tok jeg feil. Alternativet kan for enkelte være å rappe PC-er på Oslo S, eller å gå ruset rundt på Karl Johan, og i den sammenheng blir et hvert engasjement viktig. Naturen har behov for alle som vil bidra, og vi bør heller veilede i stedet for å kritisere.

Hvilken personlig vinning gir vårt arbeid for Naturvernforbundet? Hensyn til mine barn og etterkommere, er mitt egoistiske argument. Dette kan forstås av de fleste, særlig når det kommer fra ei som har fire små. Men, hva motiverer dem som ikke engang hadde tid til å få barn, kanskje på grunn av sitt engasjement? Det må også være noe annet som driver oss. Har man blitt forelsket er det vanskelig å kontrollere dette, eller forklare hvorfor. En del av oss har kanskje vært for mye ute, vi har hatt mulighet til å bli beveget og begeistret over naturen. For eksempel gjennom en fin ridetur i fjellet, ekte glede over trekkfuglenes tilbakekomst og opplevelsen av dobbeltbekkasinens spill, eller ganske enkelt en nydelig solnedgang. Oppdager man at det er slike ting som gjør livet verdt å leve, får naturen uendelig stor verdi.

Mitt politiske engasjement hadde vært meningsløst om jeg ikke kunne ha engasjert meg for natur og miljø. Får jeg servert uttrykk som ”jævla naturverner”, skal jeg innrømme at jeg føler meg truffet, men det kan jeg leve med. Jeg blir derimot lei meg når det omtrent står i avisene at Per Flatberg personlig er ansvarlig for å ha gjort livet surt for resten av beboerne i fylket. Hvilket inntrykk må folk som ikke kjenner Flatberg få av han gjennom det de leser? Han, som har så stort engasjement, har neppe mye tid til å nyte det han engasjerer seg for. Flatberg gjør en svært god jobb. Hvem har lyst til å overta den etter han? Jeg mener det er utidig å drive slike personangrep på mennesker med idealistiske engasjement.

februar 12, 2010

En Bjørnetjeneste?

Filed under: Foto,Fugleliv,Miljøvern,Natur,Politisk,Samfunn — stjertmeis @ 6:05 pm
Tags: , , , , ,

Vi forbereder våre barn på framtida og prøver å legge til rette for dem på beste måte. Framtida vil være ganske annerledes enn tida vi lever i nå. Vi vil være flere mennesker på jorda, og klimaendringene vil gjøre store områder ubeboelige. Det vil bli en utfordring å kunne skaffe mat og rent vann til alle. Fordi vi i dag driver utarming av naturen vil ressursgrunnlaget være tynnslitt. I Norge har vi i dag en vekst i forbruket hvert eneste år, i framtida vil dette være helt utenkelig!

De som har levd en stund vet at man kan klare seg med lavere forbruk. Noen vil hevde at enkelte av våre foreldre og besteforeldre har hatt store problemer med å tilpasse seg et samfunn i sterk vekst. Holdningene og vanene fra oppveksten sitter i ryggmargen og gjør det umulig å kaste potetene som ble til overs etter middagen eller kjøpe en ny skjorte før den gamle er ordentlig utslitt.

Hvilken utfordring venter våre barn og barnebarn, som skal tilpasse seg ett samfunn som blir nødt til å endre seg i motsatt retning? Når skal utviklinga snus, og hvem skal få ansvaret med å snu den? Hvem har ansvar for at dem som vokser opp nå skal være godt rustet til å møte framtida? Barnehager og skoler må ta sin del av ansvaret. Som foreldre, besteforeldre og politikere har vi også stort ansvar.

Siden forbruket av materielle verdier må ned må vi ha noe annet og bedre å tilby framtidas generasjoner. Kulturtilbud, og kjærlighet til mennesker og natur er ekte og langvarige verdier, og kan aldri utkonkurreres av kjærlighet til det materielle, eller…?

Vår kjærlighet for ting, og våre kunstig skapte behov for forbruk sliter hver dag på naturressursene, og går på bekostning av mangfoldet i naturen. Hva blir det da igjen å glede seg over? Hvilke gener som best vil tåle den raske miljøendringen vet vi ikke. Det er derfor et stort sjansespill å la menneskelig aktivitet bidra til at arter nå utryddes mye raskere enn nye arter oppstår. Det ville vel være dumt om vi i dag utrydder de genene som i framtida kunne ha berget liv?

Så, i all vår tilrettelegging for den oppvoksende generasjonen kan det være verdt å tenke seg om to ganger –kan det hende vi gjør dem en bjørnetjeneste?

februar 3, 2010

Siste solnedgang

Filed under: Foto,Lyrikk,Natur,Nord-Trøndelag,Samfunn — stjertmeis @ 1:31 pm
Tags: , , , , ,

Neste side »

Blogg på WordPress.com.