Stjertmeisa

februar 14, 2012

Bursdagsønske

Jeg har noen ønsker i anledning bursdagen min i dag:

Jeg ønsker at regjeringa blir enig om å si nei til EUs vikarbyrådirektiv for å bevare retten til fast stilling og samtidig endrer arbeidsmiljøloven slik at vikarer og midlertidig ansatte får bedre rettigheter. Jeg ønsker at folkemakt skal bli sterkere enn pengemakt slik at forskjellene mellom fattige og rike blir mindre, og at kvinner skal få like mye makt og ressurser som menn. Jeg ønsker at samfunnslønn skal innføres i Norge og at grønn økonomi skal erstatte kapitalismen. Jeg ønsker at norske barn skal ha et sted å bo, god omsorg og mulighet til nære og ekte naturopplevelser sammen med voksne. Jeg ønsker meg et landbruk som i størst mulig grad er basert på lokale ressurser. Jeg ønsker at vi skal slutte å plante fremmede arter som kan gi uante negative konsekvenser for dem som overtar naturen etter oss. Jeg ønsker en rettferdig fordeling av fiskeriressursene, at det fiskes på en måte som gjør at sjøfugl kan overleve og at fisket kan fortsette i 1000-er av år. Jeg ønsker at fiskeoppdrett fases over i lukkede anlegg. Jeg ønsker at Barentshavet får varig vern mot olje- og gassvirksomhet. Jeg ønsker en energipolitikk med hovedsatsing på energieffektivisering og at energi i størst mulig grad skal omdannes og brukes lokalt. Jeg ønsker at strømprisen blir lik over hele landet og at strøm til nødvendig forbruk og industri blir rimeligere enn strøm til unødvendig luksusforbruk. Jeg ønsker at DU skal bli med og jobbe for et av mine ønsker!

Advertisements

desember 18, 2010

Overforbruksgenerasjonene

Jeg lever i forbrukersamfunnets boble,

løsrevet fra virkeligheten,

hvor ubegrenset vekst ser ut til å være mulig.

Pass deg, for jeg er det ressurssterke, tenkende mennesket

og alt jeg rører ved skal bli til gull.

Jeg nøler ikke med å trampe ned det som kommer i min veg

og lar gjerne andre bære mine byrder.

 

Vil du sette et gasskraftverk i min barndoms lekegård?

Der var jeg så lykkelig uvitende.

Jeg plukket blomster og bær og spiste rabarbra,

klatret opp i treet, og kikket inn i fuglekassen.

Jeg levde i det evige øyeblikk, og visste ikke at naturen

skulle brukes opp og bli til penger i noen utvalgte lommer.

 

Jeg tenkte aldri på kraftpriser,

eller på at strømledninger kan bli for trange når forbruket øker.

Skjønte ikke at det kunne bli langt enklere å bygge store gasskraftverk

og digre vindmølleparker enn å slutte å bruke mer elektrisitet enn vi trenger.

Ante ikke at det kunne komme kraftutbygginger på land for å bringe elektrisitet

til oljeplattformene, og kraftutbygginger til havs med ledninger inn til land.

 

Jeg visste ikke om klimakrisen.

Jeg vokste opp i grevens tid.

Det blir nok ikke enklere etter oss.

En fredelig jul og mange gode nye år ønskes!

november 20, 2010

Kvikksølv

NorFraKalks brentkalkfabrikk i Verdal er ikke et miljøprosjekt selv om det argumenteres for dette i Trønder- Avisa 17.11. Hadde utslippene fra denne fabrikken blitt renset kunne dette ha vært et godt argument. Dette kan la seg gjøre med tilgjengelig teknologi. Bedriftens argument for ikke å rense utslippene er at man ikke kan være sikker på at dette fungerer siden rensesystemet ikke er utprøvd på denne typen fabrikk tidligere. Nei, det er vel heller ikke så mange slike fabrikker å prøve det ut på, og hvordan ville det gått med teknologiutviklingen om man bare skulle satset på teknologi som allerede er nøye utprøvd? Når det i disse dager satses på CO2 fangst i Trondheim ville NorFraKalks fabrikk i Verdal være et utmerket sted å starte. Kalksteinen slipper heller ikke ut CO2 der den ligger trygt lagret under Tromsdalens unike naturmangfold. Et annet godt miljøprosjekt vil derfor være å la kalksteinen ligge.

Videre argumenteres det for at brenning av spillolje også er et positivt tiltak. Hvordan kan man mene at det er positivt å slippe kreftfremkallende dioksiner og store mengder kvikksølv rett ut i lufta? Det som går opp i lufta kommer som kjent ned, går inn i økosystemene og havner til slutt på våre matfat. I Adresseavisen 07.07. kan man lese at ferskvannsfisken som er analysert i Sør-Trøndelag inneholder så mye kvikksølv at den kan gi helseplager. Mattilsynet går ut med omfattende kostholdsråd på grunn av kvikksølvforurensing. Man har tidligere skyldt på luftforurensing fra Øst- Europa ”Men selv om tilførselen fra luftstrømmene har avtatt de siste årene, så øker nivået av kvikksølv i ferskvannsfisk”. Årsaken til økningen er ukjent, men dette er noe Klima- og forurensningsdirektoratet skal undersøke. La oss håpe de finner svar på problemet.

Den som så Brennpunkt 16.11. la nok merke til at kvikksølv er et av verdens farligste stoff og at det er forbudt i Norge. Vi har for lengst levert inn vårt kvikksølvtermometer. Likevel er det tillatt å slippe ut 5kg kvikksølv pr år ved NorFraKalks fabrikk i Verdal. Som vi så på Brennpunkt ble det stor oppstandelse da 20g kvikksølv kom på avveie i vitensenteret i Sandnes. Alle besøkende ble evakuert og brannvesenet rykket inn med fullt verneutstyr. Dette utstyret ble etterpå renset til en kostnad av 80 000 kr. Kvikksølv lagres i hjernen, påvirker nervesystemet, og kan blant annet gi hukommelsessvikt. Om gravide får i seg for mye kvikksølv kan utviklingen av fosterets hjerne påvirkes. Hvordan kan vi tillate at alt dette kvikksølvet slippes ut i lufta i Verdal?

Signer underskriftskampanjen til Tromsdalens venner her.

november 5, 2010

Tromsdalens ressurser

Tromsdalen i Verdal er et av Nord- Trøndelags mest verdifulle naturområder. Under jorda ligger Nord- Europas største og reneste forekomst av kalkstein. Kalksteinen er også med og danner grunnlag for naturverdiene på overflaten og i grottene, og gir flere sjeldne naturtyper og arter. Blant annet ekstremrikmyr og kalksjø, som sammen med en stor og flott høgmyr danner et unikt våtmarksområde. Det er kartlagt hele 359 mosearter i Tromsdalen, og en av dem, Seligeria Patula, er i Norge kun funnet på Tromsdalens kalkstein. Det finnes antagelig verneverdig liv i Tromsdalen som ikke kan kartlegges med dagens kunnskap. Området er truet av store arealinngrep i form av flatehogst, vegbygging og massive uttak av kalkstein i form av dagbruddsdrift. Industriinteresser har lagt på bordet ønsker om å utvide arealene for dagbruddsdrift ytterligere, både med uttak av kalkstein og fyllitt. Hvor stort tap i naturmangfold og potensiell kroneverdi påfører vi våre barn og barnebarn om vi lar hele området ødelegges?

Vi ser en klassisk konflikt mellom industri og natur hvor store og mektige industriinteresser raserer naturen bit for bit i håp om raskt å få størst mulig pengesummer i egen kasse. Verdals befolkning vil ikke se så mye til disse pengene, men såret etter dagbruddsdriften er allerede svært synlig. Hva slags nytte vil framtidas verdalinger ha av et digert hull i Tromsdalen? Dette minner meg om hvordan land i nord driver rovdrift på naturressursene i sør uten at det kommer lokalbefolkningen til gode.

Som SV-ere kan vi ikke godta en slik utvikling. Den nye naturmangfoldloven, og plan- og byggingsloven, gir oss som er politikere mulighet til å ta vare på verdifulle områder vi bestemmer oss for å prioritere. En reguleringsplan for Tromsdalen må sette rammer for industriaktiviteten så vi ikke risikerer irreversible ødeleggelser. Vi har mulighet til å åpne for mer kreative og framtidsrettede løsninger. Vi kan tillate uttak av mineralressurser ved underjordisk drift i stedet for å ødelegge området enda mer med å tillate nye dagbruddsarealer. Da kan vi fortsette å bruke området til friluftsliv og rekreasjon. Stolt kan vi fremheve områdets naturverdier og kulturminner og samtidig utnytte mineralressursene under jorda. Det er slik naturvernforbundet i Verdal ønsker at verdiene skal brukes.

Du kan bidra ved å undertegne oppropet her og ved å bli med i facebookgruppen til Tromsdalens venner. Kalkbedriftenes ønsker er presentert her. Forslag til planprogram for kommunedelplan Tromsdal har høringsfrist 15.11. 2010. Skriv høringsuttalelse!

august 28, 2010

Tromsdalens venner

Tromsdalen, Verdal 2007. Foto: Johan Arnt Nesgård, Trønder- Avisa

I Naturvernforbundet i Verdal jobber vi nå med å starte Tromsdalens venner. Vi jobber for bedre kartlegging og bærekraftig bruk av naturverdiene i Tromsdalen, og en mer miljøvennlig kalkindustri i Verdal.

Tromsdalen er et unikt og artsrikt naturområde som brukes til friluftsliv og naturbasert næring, og er et viktig undervisnings- og referanseområde. Området har også mange kulturminner.

Vi har akkurat leget en brosjyre:

Tromsdalens venner

Neste søndag, 5. september arrangerer vi en gratis og innholdsrik dag i Tromsdalen hvor Tromsdalens venner blir stiftet. Bli med du også 🙂

Du kan også støtte oss ved å bli med i vår facebookgruppe

Og ved å signere vår underskriftskampanje

Økonomiske bidrag kan gis via Naturvernforbundet i Verdal til konto: 0531.34.61779, merkes «Tromsdalens venner»

Vi har også en egen sangtekst for saken:

_Tromsdalens venner, sangtekst

Tromsdalsopplevelser driver naturbasert næring i Tromsdalen

VI TRENGER DIN STØTTE!

august 13, 2010

Våkn opp

Filed under: Lyrikk,Miljøvern,Natur,Nord-Trøndelag,Politisk,Samfunn,Verdal — stjertmeis @ 10:42 pm
Tags: , , ,

Tromsdalen, Verdal 2007. Foto: Johan Arnt Nesgård, Trønder- Avisa

Hvorfor ødelegger vi Tromsdalen når vi tar ut kalken?

Hvem vil at villaksen skal ofres på oppdrettens alter?

Hvem tror det er uviktig hva jeg og du spiser?

Hvem kan bortprioritere klimaendringer?

Lar vi forbrukerveksten regulere Verdalsvassdraget?

Blir din stemme hørt eller er du bare tilstede?

La deg ikke forlede.

Vi velger selv hvordan vi vil leve.

juni 25, 2010

Oppdrettslaks

Lomvien på Røst er sulten.

Det er flere år siden en lomviunge vokste opp her nå.

Skal vi gi den oppdrettslaks?

Nei, den spiser ikke det.

Lomvien spiser ”fisken som ingen vil ha” –oppdrettsfiskens mat.

Oppdrettsnæringa er 6-10 ganger større enn det som er bærekraftig

-er det da klokt å gi nye konsesjoner?

Du har lånt 6-10 ganger mer enn du klarer å betale

-er det da klokt å ta opp flere lån?

Er det et vanskelig spørsmål -spør et barn.

Det er de som skal arve gjelda.

juni 8, 2010

Iberiagransanger på Levanger?

Filed under: Fugleliv,Miljøvern,Natur,Nord-Trøndelag — stjertmeis @ 1:17 pm

Det er «ikke mulig» å finne en iberiagransanger i Levanger, men nå sitter det altså en gransanger i Munkeby med iberiagransangerlyd! Nesten umulig å få godkjent denne uten DNA men følgende muligheter finns:

1. Det en helt vanlig gransanger, som har lært seg å synge som en iberia, og som konsekvent holder seg til denne typen sang flere dager på rad. Det er i såfall ganske utrolig! Er det mulig?

2. Det kan være en hybrid som synger som en iberia? Hvilken sang har de?

3. Det er en iberiagransanger i Levanger!!!

Så kan man lure på hvorfor det nå blir funnet flere ind av arten, også i andre land. Det er det som virkelig er interessant!

En mulighet er at det har kommet flere over tid, uten at disse har blitt oppdaget. Gransanger er jo vanligvis noe man prøver å filtrere bort, og siden sangen til Iberiaen er så tydelig delt kan det jo tenkes at den kan oppfattes som to ulike fugler. Men det kan også tenkes at denne arten har ekspandert svært raskt uten at det har blitt oppdaget. I såfall kan det bety en FEST! for kryssere, men samtidig en sterk advarsel. Svært raske endringer i miljøet er ikke positivt og da må det også kunne tolkes som en advarsel 😦

Uansett er det etter min mening et funn av større faglig interesse enn enkeltfunnene av svært mange av de andre individene som tilfeldigvis har rotet seg hit.

Den kan plukkes ut på denne videoen (selv om det er et opptak på litt avstand og med litt dårlig kvalitet)

Levanger, Munkeby 07.06.2010. Filmed with a Nikon D90. The bird is not visible in the recording, it is singing a distance away from the camera. Can be picked out from the other birds in the area, including common chiffchaff. (Easier in the field).

april 29, 2010

Forbrukerens makt

Filed under: Miljøvern,Natur,Samfunn — stjertmeis @ 5:57 pm
Tags: , , , , , ,

Det er mange måter å skaffe seg makt og innflytelse på. Den makta jeg setter størst pris på er forbrukermakta! Dette er makt som vi alle har, og benytter oss av hver gang vi kjøper varer og tjenester. Vi bestemmer altså hva slags samfunn vi ønsker hver gang vi handler.

Så, i løpet av en snau halvtime i butikken kan jeg altså velge å sponse lokale bønder og økologisk matproduksjon. Da gjør jeg samtidig et klimavennlig valg, velger næringsrike produkter, velger vekk giftstoffer, og gjør en innsats for å bevare biologisk mangfold. Jeg kan velge fairtrade- produkter om jeg ønsker gode arbeidsvilkår for arbeidere rundt om i verden.

Jeg kan også velge bort produkter jeg ikke ønsker å sponse. Jeg kan velge bort rødlistede arter om jeg ønsker å bevare naturmangfoldet. Jeg kan velge bort oppdrettsfisk og industriprodusert kjøtt av hensyn til natur, miljø og dyreetikk. Jeg kan velge hermetikk i pappemballasje i stedet for de vanlige aluminiumsboksene, og jeg kan velge glassflasker i stedet for aluminiumsbokser. Da sparer jeg mye energi , og velger samtidig bort hogst av gammel, verdifull og artsrik regnskog.  Til en viss grad kan jeg også velge å kjøpe mindre emballasje, og jeg kan velge å si ”nei takk” til bæreposen når jeg kommer til kassa for å betale, eller velge en pose det tar mindre enn 100 år å bryte ned.

Økologisk mat er alt for dyr!? Det er veldig trist å høre om at vi produserer ”for mye” økologisk melk (i forhold til etterspørselen). Før kjøpte jeg økologisk mat når det ikke var noen særlig forskjell i pris, og de ukene ungene mine var hos sin far. Men så innså jeg at det var for egoistisk. Fordi vi lever av mat (mange tror vi lever av penger) så kan det ikke være mye annet det er viktigere å prioritere. Derfor får ungene mat av god kvalitet, og så må de finne seg i at det er mye annet de ønsker seg som de ikke får. Det er alltid noe man kan ta ut av handlevogna som gjør at totalsummen blir lavere.

april 23, 2010

Rovdyr

Filed under: Foto,Lyrikk,Miljøvern,Samfunn — stjertmeis @ 8:30 am
Tags: ,

Predators kill and protect life in a single attack

Tennene løper i vann mens små biter av de beste kjøttstykkene rives opp.

Kun det beste er godt nok.

Kjøtt fra alskens arter, og fra ulike himmelstrøk.

CO2 regnskapet stiger til himmels i det bordet rundes.

På den andre siden ligger oppdrettsfisken og gliser sammen med rødlistede delikatesser fra havet.

Haugen topper seg.

Øyet vil ha mer enn magen, og halvparten blir liggende igjen på fatet.

Det går i søpla samme kveld, sammen med alt som ble liggende igjen på bordet.

I naturlige økosystem utvikler rovdyr og byttedyr seg sammen i en hårfin ballanse som gjør begge til vinnere. Det finnes bare ett unntak.

Det kalles Homo Sapiens.

Neste side »

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.