Stjertmeisa

desember 24, 2009

24 lyspunkt -nr24

Filed under: Fugleliv,Miljøvern,Samfunn — stjertmeis @ 12:45 am
Tags: , , ,

Da var julen her 🙂

I dag ønsker jeg meg ditt største lyspunkt i julegave! Post gjerne dette i kommentarfeltet 🙂

Jeg har nesten klart intensjonen om å poste ett innlegg i julekalenderen pr dag. Dette anbefales andre fordi man setter større fokus på sin egen adferd bl. a. i forhold til klimaet. Nå føler jeg meg som frøken snusfornuftige obsternese!

Det siste lyspunktet, som jeg ønsker å dele med deg på selveste julaften er fugleforinga.

Foring av småfugler kan være livbergende for de små i tillegg til at det er veldig trivelig for deg 🙂 Hva gir vel mer julestemning enn en dompap i kornbandet?

God Jul 🙂

Reklamer

24 lyspunkt –nr 23

Filed under: Fugleliv,Miljøvern — stjertmeis @ 12:29 am
Tags: , ,

Dagens dedikeres til fuglestasjonene i Norge. Det gjøres en flott innsats ved våre fuglestasjoner! I tillegg til standardiserte takseringer er ringmerking og trekktelling ved fuglestasjonene en del av arbeidet med naturovervåkningen. Ved å følge fuglepopulasjonenes utvikling og trekk kan vi følge med endringer i økosystemene.

Et annet lyspunkt med fuglestasjoner og øylokaliteter er at det er mulig å reise dit, gjerne kollektivt, og bli der en stund uten å være avhengig av bil. Det i seg selv er bra for miljøet. Et stasjonsopphold er en fin ferie 🙂

desember 19, 2009

Jeg søker…

Filed under: Foto,Fugleliv,Lyrikk,Natur — stjertmeis @ 12:48 am
Tags: , , , , , , , ,

Jeg søker de øyeblikk da tid ikke eksisterer og verden bare er.

Når det som er ekte er her er beundring min eneste venn.

Jeg elsker den frihet som hersker over disse stunder når kontrollen har gått hjem.

           —– Som da jeg følte smerten, hørte skriket og kjente duftene første gang. —–

Jeg fant et glimt der nede i fjæra. Jeg så på deg til solen gikk ned bak fjellene for jeg ville ikke skremme deg.

Jeg fant også et glimt der inne i skogen. Du så på meg og jeg så på deg i samme stund og du viste ingen frykt.

Jeg fant det hjemme i min egen hage. Jeg kunne ikke se deg men jeg visste du var her.

Jeg fant det også i en annen hage. Pulsen steg raskt da jeg kjente deg igjen og fikk berøre deg første gang.

Jeg fant det der oppe på fjellet. Du stjal min oppmerksomhet hele natten og jeg glemte dem som ville suge livskraft av mitt blod.

Jeg fant det langt der ute. Svett og varm nådde jeg toppen og med salt smak på tungen lot jeg intense inntrykk pirre mine sanser.

Jeg fant det langt borte, i et fremmed land. Jeg ante at jeg så deg for siste gang.

          —— R.I.P. ? ——

Jeg forsøkte å fange disse øyeblikk.

Jeg ville holde dem fast og jeg ville dele dem ut, men de eksisterer bare i mitt hode.

Jeg kan aldri fange dem men jeg kan søke flere.

– AKO 09 –

Blogg på WordPress.com.