Stjertmeisa

desember 18, 2010

Overforbruksgenerasjonene

Jeg lever i forbrukersamfunnets boble,

løsrevet fra virkeligheten,

hvor ubegrenset vekst ser ut til å være mulig.

Pass deg, for jeg er det ressurssterke, tenkende mennesket

og alt jeg rører ved skal bli til gull.

Jeg nøler ikke med å trampe ned det som kommer i min veg

og lar gjerne andre bære mine byrder.

 

Vil du sette et gasskraftverk i min barndoms lekegård?

Der var jeg så lykkelig uvitende.

Jeg plukket blomster og bær og spiste rabarbra,

klatret opp i treet, og kikket inn i fuglekassen.

Jeg levde i det evige øyeblikk, og visste ikke at naturen

skulle brukes opp og bli til penger i noen utvalgte lommer.

 

Jeg tenkte aldri på kraftpriser,

eller på at strømledninger kan bli for trange når forbruket øker.

Skjønte ikke at det kunne bli langt enklere å bygge store gasskraftverk

og digre vindmølleparker enn å slutte å bruke mer elektrisitet enn vi trenger.

Ante ikke at det kunne komme kraftutbygginger på land for å bringe elektrisitet

til oljeplattformene, og kraftutbygginger til havs med ledninger inn til land.

 

Jeg visste ikke om klimakrisen.

Jeg vokste opp i grevens tid.

Det blir nok ikke enklere etter oss.

En fredelig jul og mange gode nye år ønskes!

Advertisements

desember 11, 2009

24 lyspunkt –nr 11

Filed under: Miljøvern,Samfunn — stjertmeis @ 11:16 pm
Tags: , , , , ,

Ha ikke dårlig samvittighet om du unner deg en konsert, en teateropplevelse, et kurs, treningstimer, en naturguide, en time aromaterapi, oppsatt hår til selskapet el. Velger du å bruke dine penger på slikt så er det faktisk et lyspunkt for natur- og miljø.

Vårt kapitalistiske system tåler ikke at alle lagrer sine penger i banken, men vårt klima tåler ikke vårt (fortsatt stadig økende!)forbruk.

Vi må gå fra å kjøpe produkter til å bruke mer penger på kultur, utdanning og tjenester. Gjerne også reiser dersom man velger klimavennlig reisemåte. Slikt forbruk blir ofte sett på som sløsing. Det er underlig når slikt forbruk gjerne gir større glede enn kjøp av ting.

Blogg på WordPress.com.