Jeg lever i forbrukersamfunnets boble,
løsrevet fra virkeligheten,
hvor ubegrenset vekst ser ut til å være mulig.
Pass deg, for jeg er det ressurssterke, tenkende mennesket
og alt jeg rører ved skal bli til gull.
Jeg nøler ikke med å trampe ned det som kommer i min veg
og lar gjerne andre bære mine byrder.
Vil du sette et gasskraftverk i min barndoms lekegård?
Der var jeg så lykkelig uvitende.
Jeg plukket blomster og bær og spiste rabarbra,
klatret opp i treet, og kikket inn i fuglekassen.
Jeg levde i det evige øyeblikk, og visste ikke at naturen
skulle brukes opp og bli til penger i noen utvalgte lommer.
Jeg tenkte aldri på kraftpriser,
eller på at strømledninger kan bli for trange når forbruket øker.
Skjønte ikke at det kunne bli langt enklere å bygge store gasskraftverk
og digre vindmølleparker enn å slutte å bruke mer elektrisitet enn vi trenger.
Ante ikke at det kunne komme kraftutbygginger på land for å bringe elektrisitet
til oljeplattformene, og kraftutbygginger til havs med ledninger inn til land.
Jeg visste ikke om klimakrisen.
Jeg vokste opp i grevens tid.
Det blir nok ikke enklere etter oss.
En fredelig jul og mange gode nye år ønskes!
