Stjertmeisa

februar 14, 2012

Bursdagsønske

Jeg har noen ønsker i anledning bursdagen min i dag:

Jeg ønsker at regjeringa blir enig om å si nei til EUs vikarbyrådirektiv for å bevare retten til fast stilling og samtidig endrer arbeidsmiljøloven slik at vikarer og midlertidig ansatte får bedre rettigheter. Jeg ønsker at folkemakt skal bli sterkere enn pengemakt slik at forskjellene mellom fattige og rike blir mindre, og at kvinner skal få like mye makt og ressurser som menn. Jeg ønsker at samfunnslønn skal innføres i Norge og at grønn økonomi skal erstatte kapitalismen. Jeg ønsker at norske barn skal ha et sted å bo, god omsorg og mulighet til nære og ekte naturopplevelser sammen med voksne. Jeg ønsker meg et landbruk som i størst mulig grad er basert på lokale ressurser. Jeg ønsker at vi skal slutte å plante fremmede arter som kan gi uante negative konsekvenser for dem som overtar naturen etter oss. Jeg ønsker en rettferdig fordeling av fiskeriressursene, at det fiskes på en måte som gjør at sjøfugl kan overleve og at fisket kan fortsette i 1000-er av år. Jeg ønsker at fiskeoppdrett fases over i lukkede anlegg. Jeg ønsker at Barentshavet får varig vern mot olje- og gassvirksomhet. Jeg ønsker en energipolitikk med hovedsatsing på energieffektivisering og at energi i størst mulig grad skal omdannes og brukes lokalt. Jeg ønsker at strømprisen blir lik over hele landet og at strøm til nødvendig forbruk og industri blir rimeligere enn strøm til unødvendig luksusforbruk. Jeg ønsker at DU skal bli med og jobbe for et av mine ønsker!

desember 18, 2010

Overforbruksgenerasjonene

Jeg lever i forbrukersamfunnets boble,

løsrevet fra virkeligheten,

hvor ubegrenset vekst ser ut til å være mulig.

Pass deg, for jeg er det ressurssterke, tenkende mennesket

og alt jeg rører ved skal bli til gull.

Jeg nøler ikke med å trampe ned det som kommer i min veg

og lar gjerne andre bære mine byrder.

 

Vil du sette et gasskraftverk i min barndoms lekegård?

Der var jeg så lykkelig uvitende.

Jeg plukket blomster og bær og spiste rabarbra,

klatret opp i treet, og kikket inn i fuglekassen.

Jeg levde i det evige øyeblikk, og visste ikke at naturen

skulle brukes opp og bli til penger i noen utvalgte lommer.

 

Jeg tenkte aldri på kraftpriser,

eller på at strømledninger kan bli for trange når forbruket øker.

Skjønte ikke at det kunne bli langt enklere å bygge store gasskraftverk

og digre vindmølleparker enn å slutte å bruke mer elektrisitet enn vi trenger.

Ante ikke at det kunne komme kraftutbygginger på land for å bringe elektrisitet

til oljeplattformene, og kraftutbygginger til havs med ledninger inn til land.

 

Jeg visste ikke om klimakrisen.

Jeg vokste opp i grevens tid.

Det blir nok ikke enklere etter oss.

En fredelig jul og mange gode nye år ønskes!

november 20, 2010

Kvikksølv

NorFraKalks brentkalkfabrikk i Verdal er ikke et miljøprosjekt selv om det argumenteres for dette i Trønder- Avisa 17.11. Hadde utslippene fra denne fabrikken blitt renset kunne dette ha vært et godt argument. Dette kan la seg gjøre med tilgjengelig teknologi. Bedriftens argument for ikke å rense utslippene er at man ikke kan være sikker på at dette fungerer siden rensesystemet ikke er utprøvd på denne typen fabrikk tidligere. Nei, det er vel heller ikke så mange slike fabrikker å prøve det ut på, og hvordan ville det gått med teknologiutviklingen om man bare skulle satset på teknologi som allerede er nøye utprøvd? Når det i disse dager satses på CO2 fangst i Trondheim ville NorFraKalks fabrikk i Verdal være et utmerket sted å starte. Kalksteinen slipper heller ikke ut CO2 der den ligger trygt lagret under Tromsdalens unike naturmangfold. Et annet godt miljøprosjekt vil derfor være å la kalksteinen ligge.

Videre argumenteres det for at brenning av spillolje også er et positivt tiltak. Hvordan kan man mene at det er positivt å slippe kreftfremkallende dioksiner og store mengder kvikksølv rett ut i lufta? Det som går opp i lufta kommer som kjent ned, går inn i økosystemene og havner til slutt på våre matfat. I Adresseavisen 07.07. kan man lese at ferskvannsfisken som er analysert i Sør-Trøndelag inneholder så mye kvikksølv at den kan gi helseplager. Mattilsynet går ut med omfattende kostholdsråd på grunn av kvikksølvforurensing. Man har tidligere skyldt på luftforurensing fra Øst- Europa ”Men selv om tilførselen fra luftstrømmene har avtatt de siste årene, så øker nivået av kvikksølv i ferskvannsfisk”. Årsaken til økningen er ukjent, men dette er noe Klima- og forurensningsdirektoratet skal undersøke. La oss håpe de finner svar på problemet.

Den som så Brennpunkt 16.11. la nok merke til at kvikksølv er et av verdens farligste stoff og at det er forbudt i Norge. Vi har for lengst levert inn vårt kvikksølvtermometer. Likevel er det tillatt å slippe ut 5kg kvikksølv pr år ved NorFraKalks fabrikk i Verdal. Som vi så på Brennpunkt ble det stor oppstandelse da 20g kvikksølv kom på avveie i vitensenteret i Sandnes. Alle besøkende ble evakuert og brannvesenet rykket inn med fullt verneutstyr. Dette utstyret ble etterpå renset til en kostnad av 80 000 kr. Kvikksølv lagres i hjernen, påvirker nervesystemet, og kan blant annet gi hukommelsessvikt. Om gravide får i seg for mye kvikksølv kan utviklingen av fosterets hjerne påvirkes. Hvordan kan vi tillate at alt dette kvikksølvet slippes ut i lufta i Verdal?

Signer underskriftskampanjen til Tromsdalens venner her.

juni 25, 2010

Oppdrettslaks

Lomvien på Røst er sulten.

Det er flere år siden en lomviunge vokste opp her nå.

Skal vi gi den oppdrettslaks?

Nei, den spiser ikke det.

Lomvien spiser ”fisken som ingen vil ha” –oppdrettsfiskens mat.

Oppdrettsnæringa er 6-10 ganger større enn det som er bærekraftig

-er det da klokt å gi nye konsesjoner?

Du har lånt 6-10 ganger mer enn du klarer å betale

-er det da klokt å ta opp flere lån?

Er det et vanskelig spørsmål -spør et barn.

Det er de som skal arve gjelda.

april 29, 2010

Forbrukerens makt

Filed under: Miljøvern,Natur,Samfunn — stjertmeis @ 5:57 pm
Tags: , , , , , ,

Det er mange måter å skaffe seg makt og innflytelse på. Den makta jeg setter størst pris på er forbrukermakta! Dette er makt som vi alle har, og benytter oss av hver gang vi kjøper varer og tjenester. Vi bestemmer altså hva slags samfunn vi ønsker hver gang vi handler.

Så, i løpet av en snau halvtime i butikken kan jeg altså velge å sponse lokale bønder og økologisk matproduksjon. Da gjør jeg samtidig et klimavennlig valg, velger næringsrike produkter, velger vekk giftstoffer, og gjør en innsats for å bevare biologisk mangfold. Jeg kan velge fairtrade- produkter om jeg ønsker gode arbeidsvilkår for arbeidere rundt om i verden.

Jeg kan også velge bort produkter jeg ikke ønsker å sponse. Jeg kan velge bort rødlistede arter om jeg ønsker å bevare naturmangfoldet. Jeg kan velge bort oppdrettsfisk og industriprodusert kjøtt av hensyn til natur, miljø og dyreetikk. Jeg kan velge hermetikk i pappemballasje i stedet for de vanlige aluminiumsboksene, og jeg kan velge glassflasker i stedet for aluminiumsbokser. Da sparer jeg mye energi , og velger samtidig bort hogst av gammel, verdifull og artsrik regnskog.  Til en viss grad kan jeg også velge å kjøpe mindre emballasje, og jeg kan velge å si ”nei takk” til bæreposen når jeg kommer til kassa for å betale, eller velge en pose det tar mindre enn 100 år å bryte ned.

Økologisk mat er alt for dyr!? Det er veldig trist å høre om at vi produserer ”for mye” økologisk melk (i forhold til etterspørselen). Før kjøpte jeg økologisk mat når det ikke var noen særlig forskjell i pris, og de ukene ungene mine var hos sin far. Men så innså jeg at det var for egoistisk. Fordi vi lever av mat (mange tror vi lever av penger) så kan det ikke være mye annet det er viktigere å prioritere. Derfor får ungene mat av god kvalitet, og så må de finne seg i at det er mye annet de ønsker seg som de ikke får. Det er alltid noe man kan ta ut av handlevogna som gjør at totalsummen blir lavere.

februar 12, 2010

En Bjørnetjeneste?

Filed under: Foto,Fugleliv,Miljøvern,Natur,Politisk,Samfunn — stjertmeis @ 6:05 pm
Tags: , , , , ,

Vi forbereder våre barn på framtida og prøver å legge til rette for dem på beste måte. Framtida vil være ganske annerledes enn tida vi lever i nå. Vi vil være flere mennesker på jorda, og klimaendringene vil gjøre store områder ubeboelige. Det vil bli en utfordring å kunne skaffe mat og rent vann til alle. Fordi vi i dag driver utarming av naturen vil ressursgrunnlaget være tynnslitt. I Norge har vi i dag en vekst i forbruket hvert eneste år, i framtida vil dette være helt utenkelig!

De som har levd en stund vet at man kan klare seg med lavere forbruk. Noen vil hevde at enkelte av våre foreldre og besteforeldre har hatt store problemer med å tilpasse seg et samfunn i sterk vekst. Holdningene og vanene fra oppveksten sitter i ryggmargen og gjør det umulig å kaste potetene som ble til overs etter middagen eller kjøpe en ny skjorte før den gamle er ordentlig utslitt.

Hvilken utfordring venter våre barn og barnebarn, som skal tilpasse seg ett samfunn som blir nødt til å endre seg i motsatt retning? Når skal utviklinga snus, og hvem skal få ansvaret med å snu den? Hvem har ansvar for at dem som vokser opp nå skal være godt rustet til å møte framtida? Barnehager og skoler må ta sin del av ansvaret. Som foreldre, besteforeldre og politikere har vi også stort ansvar.

Siden forbruket av materielle verdier må ned må vi ha noe annet og bedre å tilby framtidas generasjoner. Kulturtilbud, og kjærlighet til mennesker og natur er ekte og langvarige verdier, og kan aldri utkonkurreres av kjærlighet til det materielle, eller…?

Vår kjærlighet for ting, og våre kunstig skapte behov for forbruk sliter hver dag på naturressursene, og går på bekostning av mangfoldet i naturen. Hva blir det da igjen å glede seg over? Hvilke gener som best vil tåle den raske miljøendringen vet vi ikke. Det er derfor et stort sjansespill å la menneskelig aktivitet bidra til at arter nå utryddes mye raskere enn nye arter oppstår. Det ville vel være dumt om vi i dag utrydder de genene som i framtida kunne ha berget liv?

Så, i all vår tilrettelegging for den oppvoksende generasjonen kan det være verdt å tenke seg om to ganger –kan det hende vi gjør dem en bjørnetjeneste?

desember 13, 2009

24 lyspunkt -nr 13

Filed under: Miljøvern — stjertmeis @ 10:37 pm
Tags: , ,

«Mørket skal flykte snart, fra jordens daler…»

Bruktbo er bra og Fretex er en fin butikk. Stadig flere kjøper og selger ting på Finn.no. Gjenbruk er fornuftig, et skikkelig lyspunkt! Vi har min 650 bruktbutikker i landet, i tillegg til nettsteder der man kan få kjøpt brukte ting. Tenk også på det om du har noe du ønsker å kvitte deg med.

Det er også andre måter å drive gjenbruk på. Arvede klær f. eks. Dette er ikke nødvendigvis en nedtur for ungene. Selv husker jeg at klærne jeg arvet etter mitt søskenbarn stod ekstra høyt i kurs siden hun var litt eldre enn meg 🙂 Best husker jeg nok den gangen jeg arvet en lys Levisbukse. Dette var min første og jeg var rimelig fornøyd med den! Buksen var akkurat passe slitt både foran og bak ,og med passe store hull. Den var altså slitt gjennom langvarig bruk –nyklippede hull ville aldri kunnet måle seg med det! Dessverre var ikke min mamma like fornøyd med buksas tilstand. Hun forsøkte å kaste den i søppla flere ganger før hun til slutt lyktes med det uten at jeg tok den opp igjen 😉

Andre ting som kan gå til gjenbruk er f eks. tomflasker, melkekartonger (fabelaktig fryseemballasje), rømmebeger, glass, plastbokser og plastposer. Har du flere tips?

desember 12, 2009

24 lyspunkt -nr 12

Filed under: Miljøvern — stjertmeis @ 10:01 pm
Tags: , ,

Dagens lyspunkt er etter min mening et skikkelig gullkorn! Det er OPPVASKMASKINA! Du sparer energi og miljø om du slenger oppvasken i maskina i stedet for å vaske opp for hånd 🙂 Det er heller ikke nødvendig å vaske ferdig oppvasken før du putter den i maskinen. Skyll av matsøl raskt, og gjerne i kaldt vann. Vent til maskina er full før du vasker. NB! Gjelder også for klesvasken! Trenger du ny maskin kan du kanskje kjøpe brukt? Ellers: sjekk energimerkingen og velg en i klasse (A).

desember 11, 2009

24 lyspunkt –nr 11

Filed under: Miljøvern,Samfunn — stjertmeis @ 11:16 pm
Tags: , , , , ,

Ha ikke dårlig samvittighet om du unner deg en konsert, en teateropplevelse, et kurs, treningstimer, en naturguide, en time aromaterapi, oppsatt hår til selskapet el. Velger du å bruke dine penger på slikt så er det faktisk et lyspunkt for natur- og miljø.

Vårt kapitalistiske system tåler ikke at alle lagrer sine penger i banken, men vårt klima tåler ikke vårt (fortsatt stadig økende!)forbruk.

Vi må gå fra å kjøpe produkter til å bruke mer penger på kultur, utdanning og tjenester. Gjerne også reiser dersom man velger klimavennlig reisemåte. Slikt forbruk blir ofte sett på som sløsing. Det er underlig når slikt forbruk gjerne gir større glede enn kjøp av ting.

Blogg på WordPress.com.