Stjertmeisa

november 5, 2010

Tromsdalens ressurser

Tromsdalen i Verdal er et av Nord- Trøndelags mest verdifulle naturområder. Under jorda ligger Nord- Europas største og reneste forekomst av kalkstein. Kalksteinen er også med og danner grunnlag for naturverdiene på overflaten og i grottene, og gir flere sjeldne naturtyper og arter. Blant annet ekstremrikmyr og kalksjø, som sammen med en stor og flott høgmyr danner et unikt våtmarksområde. Det er kartlagt hele 359 mosearter i Tromsdalen, og en av dem, Seligeria Patula, er i Norge kun funnet på Tromsdalens kalkstein. Det finnes antagelig verneverdig liv i Tromsdalen som ikke kan kartlegges med dagens kunnskap. Området er truet av store arealinngrep i form av flatehogst, vegbygging og massive uttak av kalkstein i form av dagbruddsdrift. Industriinteresser har lagt på bordet ønsker om å utvide arealene for dagbruddsdrift ytterligere, både med uttak av kalkstein og fyllitt. Hvor stort tap i naturmangfold og potensiell kroneverdi påfører vi våre barn og barnebarn om vi lar hele området ødelegges?

Vi ser en klassisk konflikt mellom industri og natur hvor store og mektige industriinteresser raserer naturen bit for bit i håp om raskt å få størst mulig pengesummer i egen kasse. Verdals befolkning vil ikke se så mye til disse pengene, men såret etter dagbruddsdriften er allerede svært synlig. Hva slags nytte vil framtidas verdalinger ha av et digert hull i Tromsdalen? Dette minner meg om hvordan land i nord driver rovdrift på naturressursene i sør uten at det kommer lokalbefolkningen til gode.

Som SV-ere kan vi ikke godta en slik utvikling. Den nye naturmangfoldloven, og plan- og byggingsloven, gir oss som er politikere mulighet til å ta vare på verdifulle områder vi bestemmer oss for å prioritere. En reguleringsplan for Tromsdalen må sette rammer for industriaktiviteten så vi ikke risikerer irreversible ødeleggelser. Vi har mulighet til å åpne for mer kreative og framtidsrettede løsninger. Vi kan tillate uttak av mineralressurser ved underjordisk drift i stedet for å ødelegge området enda mer med å tillate nye dagbruddsarealer. Da kan vi fortsette å bruke området til friluftsliv og rekreasjon. Stolt kan vi fremheve områdets naturverdier og kulturminner og samtidig utnytte mineralressursene under jorda. Det er slik naturvernforbundet i Verdal ønsker at verdiene skal brukes.

Du kan bidra ved å undertegne oppropet her og ved å bli med i facebookgruppen til Tromsdalens venner. Kalkbedriftenes ønsker er presentert her. Forslag til planprogram for kommunedelplan Tromsdal har høringsfrist 15.11. 2010. Skriv høringsuttalelse!

Advertisements

januar 24, 2010

Beauty of natural equilibrium

Filed under: Foto,Lyrikk,Miljøvern,Natur — stjertmeis @ 9:45 pm
Tags: , , , , ,

Predators kill and protect life in a single attack

januar 2, 2010

Klimakrise?

Filed under: Miljøvern,Natur,Politisk,Samfunn — stjertmeis @ 10:50 pm
Tags: , , , , ,

Det er ikke få ganger jeg nylig har fått høre at «klimakrisen må da være avlyst nå». Det er en utbredt misforståelse at klimakrise = konstant varmere vær. Det er vår oppgave å møte slike utsagn på alvor med å fortelle om de forventede konsekvensene av klimaendringene. 2 graders økning i gjennomsnittstemperaturen på jorden betyr ikke 2 grader varmene vær hele året gjennom i Norge. Naturlige variasjoner vil vi selvsagt fortsatt ha, men de store linjene viser tydelige trender. Viktigst er det kanskje å fortelle om konsekvenser av temperaturøkningen som mange ikke tenker så mye på siden «2 grader varmere» ikke høres så ille ut i mange nordmenns ører.

Dette har allerede skjedd:
I Norge har gjennomsnittstemperaturen økt med 1 grad.
Temperaturen i permafrosten i norge har økt med 0,3 grader pr 10 år i det siste.
Ved Norges kyst har havtemperaturen økt med 0-2 grader.

De fleste isbreer i verden smelter (kun en liten andel vokser).
Sommersjøisen i Antarktis er redusert med ca 40 % siden 1978.
Havnivået har steget de siste 100 år.

Årsak: Naturlig variasjon kan være årsak til svingninger, men den eneste årsaken som kan forklare temperaturstigningen siden 1950 er atmosfærens innhold av klimagasser og partikler. Dette finnes det mye kunnskap om.

Konsekvenser for oss i Norge dette århundret (til 2100) dersom utviklingen fortsetter:
(Prognosene for hva som vil skje er usikre, men dette forventes)

Temperatur:
Temperaturøkning (middeltemperatur!) i alle regioner av landet alle årstider. Størst økning i Nord og på vinteren.
Økning i antall dager med middelteperatur(!) over 20 grader.
10-70 % av somrene i Norge forventes varmere enn dem som hittill er observert.
Temperaturøkning fører også til markvannsunderskudd, altså større fare for tørke og at havstigningen vil fortstte (i svært lang tid = over 1000 år). Forventet stigning i havnivå langs norskekysten (usikkerhet innregnet) er fra min 21cm til max 109cm dette århundret.
Nedbør:
10-40 % økning vinter og vår, 0-20 % økning sommer og 5-35 % økning høst
Flere dager med mye nedør og mere nedbør på slike dager.
Snødybden kan øke i høyfjellet på kort sikt men vil ellers avta.
Antall dager med snø vil bli redusert med 1-3 mnd. (julekortidyll = historie)
Endringene fører til økt fare for jord og snøskred, flom og rasfare. Stormflo sammenfaller gjerne med store nedbørsmengder og endringene vil derfor få store konsekvenser ved elveutløpene.

Globale utslipp av karbondioksid øker raskt.
Havet vil ta opp mer karbondioksid når det er mer av dette i luften og vil dermed bli surere (få lavere pH). Levende organismer er tilpasset bestemte pH verdier og er sensitive for endringer.

I Norge vil vi få lengre vekstsessong. Dette kan vi si er positivt. Utfordringer vil det likevel bli for vårt landbruk.Eks.ekstremnedbøren, flom og jordrasfaren samt tørke. Vi et ikke om våre jordbruksarter vil være tilpasset endringene. I tillegg vil varmere og våtere vær samt «mangel på vinter» være positivt for sykdommer og parasitter.

I Norge vil vi merke konsekvensen av at betydelige deler av jordas landareal i andre steder a verden ikke vil bli dyrbart eller levelig pga tørke og flom.Kan vi nekte dem som betaler for vårt forbruk mat og sted å bo?

NB! Merk at dette er forventede konsekvenser i vårt land, i vårt århundre, mens de barn som fødes i dag lever. Dette gjelder våre, våre barn og våre barnebarns liv!

HVA GJØR VI?
VI MÅ SNAREST(!) sette fart på tiltak for utslippsreduksjon! 50% globalt og 80-90% hos oss. I tillegg må vi forberede de endringene som er uunngåelige. Klarer vi dette? Selvfølgelig!

Tallene er hentet fra klimakonferansen «Fra ord til handling» v FM-NT på Stiklestad 8.-9.des 09. Innlegg ved Helge Drange (UiB -Bjerknes Centre for Climat Research) Link med denne og flere presentasjoner her: http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=2842&amid=2864399

Ønsker alle et godt nytt år, og håper dette kan være med på å inspirere til gode nyttårsforsetter -det er mye vi kan gjøre!

desember 24, 2009

24 lyspunkt -nr24

Filed under: Fugleliv,Miljøvern,Samfunn — stjertmeis @ 12:45 am
Tags: , , ,

Da var julen her 🙂

I dag ønsker jeg meg ditt største lyspunkt i julegave! Post gjerne dette i kommentarfeltet 🙂

Jeg har nesten klart intensjonen om å poste ett innlegg i julekalenderen pr dag. Dette anbefales andre fordi man setter større fokus på sin egen adferd bl. a. i forhold til klimaet. Nå føler jeg meg som frøken snusfornuftige obsternese!

Det siste lyspunktet, som jeg ønsker å dele med deg på selveste julaften er fugleforinga.

Foring av småfugler kan være livbergende for de små i tillegg til at det er veldig trivelig for deg 🙂 Hva gir vel mer julestemning enn en dompap i kornbandet?

God Jul 🙂

24 lyspunkt –nr 23

Filed under: Fugleliv,Miljøvern — stjertmeis @ 12:29 am
Tags: , ,

Dagens dedikeres til fuglestasjonene i Norge. Det gjøres en flott innsats ved våre fuglestasjoner! I tillegg til standardiserte takseringer er ringmerking og trekktelling ved fuglestasjonene en del av arbeidet med naturovervåkningen. Ved å følge fuglepopulasjonenes utvikling og trekk kan vi følge med endringer i økosystemene.

Et annet lyspunkt med fuglestasjoner og øylokaliteter er at det er mulig å reise dit, gjerne kollektivt, og bli der en stund uten å være avhengig av bil. Det i seg selv er bra for miljøet. Et stasjonsopphold er en fin ferie 🙂

desember 23, 2009

24 lyspunkt -nr 22

Filed under: Miljøvern — stjertmeis @ 1:02 am
Tags: ,

Dagens lyspunkt er «nei takk» klistremerker. Ved å sette «nei takk» på postkassa  slipper du ca 45 kg uadressert reklame hvert år. Bra for miljøet og bra for deg ! 🙂 Du kan få slike klistremerker både på posten og fra flere forskjellige miljøvernorganisasjoner, bl. a. naturvernforbundet.

«Postmannen min» har nå fått med seg at jeg ikke vil ha reklame så nå spør han om jeg ikke skal ha litt reklame hver gang han kommer på besøk. Her i Inndalen er man nemmlig priviligert med å få postmannen på døra. Har man landpostbud kommer disse hjem til deg med dine postpakker -fremragende service 🙂 Dette ble jeg oppmerksom på da postmannen dukket opp før jeg hadde stått opp en morgen. Ja, ja… litt flokete hår og genseren litt på snei, det gikk fint.  Flauere var det at han også dukket opp neste dag, og da stod jeg i dusjen… Hva er vel mer naturlig da enn å ta opp problemet med at det kommer reklame i postkassa selv om jeg har klistremerke med «Nei takk»? Vel, det fungerte fint for nå er det lenge siden jeg har fått uadressert reklame i postkassa 🙂

desember 21, 2009

24 lyspunkt -nr 21

Filed under: Miljøvern,Samfunn — stjertmeis @ 10:51 pm
Tags: , ,

«Ta med kopp» pleide det å stå på lapper jeg brakte hjem til mor og fra. Det har blitt mindre av dette. Nå kan man t.o.m. bli bedt på naturvernarrangementer uten å få denne påminnelsen, og straks man kommer dit får man en engangskopp i handa. Men det har jo ikke blitt forbud mot å ta med seg kopp selv om dette ikke er like spesifisert i innbydelsen. Man må bare prøve å huske det selv.

Dagens lyspunkt er Statoilkoppen 🙂

En ting er gratis kaffe resten av året i en kopp som holder kaffen varm, det har jeg ofte benyttet meg av! Og som flittig bensinstasjonsgjest (JODA-det er litt flaut…) har jeg jo lagt merke til at alternativet til disse koppene er en stor, tykk pappkopp i bleket og vokset kartong og flotte farger som egentlig burde ha kostet mer enn 20 kr uten kaffe… 

Statoilkoppen er fin å ha med også i andre bensinstasjoner, møter osv.

Andre tilsvarende kaffeavtaler er også bra, men Statoil vinner på en kopp som kan brukes flere år. Over nyttår er det altså bare å kjøpe nytt lokk -Ta med kopp 🙂

desember 20, 2009

24 lyspunkt nr 20

Filed under: Miljøvern,Samfunn — stjertmeis @ 10:07 pm
Tags: , ,

En kjapp gjennomgang av mine lyspunkt viser at vi til nå har vært gjennom Biff og Bolig, men at det mangler litt når det gjelder Bil og «Boeing». Det er nok ikke tilfeldig for da har vi kommet til kjernen av min klimasynd… Jeg har ikke mye å skryte av når det gjelder Bil og Boeing siden jeg  har reist mye i det siste. I tillegg bor jeg i følge et par av mine venninner «der ingen skulle tru at nokon kunne bu», og har en bil som kun er grønn på farge.

Bil: Mer miljøvennlige biler finnes på markedet, f eks disse elbilene:  http://www.elbil.no/Norstart/Kjp_Elbil.html. Foreløpig er det magert utvalg for firebarnsfamilier fra landet. NTE og Oscar Franzen kunne demonstrere en modell av typen som har fått fjernet bensinmotoren og fått en elmotor i stedet på klimakonferansen på Stiklestad. Denne løsningen, med utskiftning av motor, til mye unødvendig avfall siden bilen i utgangspunktet ikke kan leveres uten motor. Jeg skal innrømme at jeg siklet litt da jeg så den, for her var det plass til alle mine små! Prislappen på 600 000 gjorde imidlertid at jeg ikke tok meg bryet med å undersøke hvor langt den går på en ladning osv. For det har jo også litt å si. Det er ikke alle steder jeg har kjørt som jeg kunne tenke meg å bli stående strømløs. Og dersom Gaulosen er målet og oppdraget er «viktig» er det ikke sikkert det frister å stå en time til lading på Stjørdaln… Kanskje en hybrid er en bedre løsning for meg. Eller hva med å beholde min gamle subaru og gi den en liten biodiseloperasjon. Det er mulig så det er noe å tenke på -dersom biodisel blir å finne i de verdalske pumper, og denne ikke fortrenger matvareproduksjonen. Dette vil kanskje være beste løsning for vår eksisterende bilpark, men EL er nok en bedre løsning for splitter nye biler. Jeg krysser fingrene for Thinks videre eksistens og håper på tre seter bak -think about it 🙂

«Boeing»: Nå kommer endelig dagens lyspunkt, for jeg har vært flink til å velge tog eller buss ved lengre reiser såfremt tidsskjemaet har tillatt dette. Jeg har noen timer i slike framkomstmiddel dette året, og da må jeg si at NATTOGET er det absolutte lyspunkt! Man merker jo ikke engang at reisingen tar tid når man reiser om natta. Restaurantvogna på nattoget oppmuntrer i større grad til sosiale interaksjoner enn trange flyseter i tette rekker etter hverandre. Reiser man alene kommer man lettest i kontakt med fremmede, og det er mulig å ha ganske mange interessante diskusjoner på et tog 🙂

24 lyspunkt –nr 19

Filed under: Miljøvern,Samfunn — stjertmeis @ 12:04 am
Tags: , ,

ENØK tiltak er tiltak som sparer miljø og klima samtidig som det gir deg penger i lomma. Altså rart vi ikke bruker flere slike tiltak. Gode ENØK råd får du f eks her: http://www.enok.no/bolig.htm

Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder forbruk av elektrisitet pr. innbygger. Hvordan kan vi da samtidig hevde at vi har en strømkrise? Vi er så bortskjemte med å ha rikelig tilgang på rimelig elektrisk strøm fra fornybar vannkraft at vi nesten ikke tenker over vårt forbruk og hvordan vi bruker strømmen.

Kjører du elektrisk strøm gjennom en vanlig panelovn får du omdannet kun 10-20% av energien til varme. Dette er faktisk forbudt i enkelte land. Om vi kunne ha satt en = mellom penger og energi ville det betydd det samme som å ta 10 100 lapper ut av minibanken og kaste 8-9 av dem og ta med deg 1-2 hjem. Med varmepumpe kan du i stedet ta med deg ca 4-8 hjem, som jo er mye bedre! Har du mulighet kan du i stedet benytte vedfyring/ biobrensel.

3 av mine enkle tiltak:

  1. Kjøpte en pelletskamin til oppvarming. Denne gir god varme hele døgnet. Via termostat kan ønsket temperatur stilles inn og jeg kan styre senking av temperaturen når jeg ønsker det. Den tenner opp av seg selv og fyller etter med passende mengde brensel fra en tank som må etterfylles ca en gang pr døgn.
  2. Kjøpte en fancy fjernkontroll med tre tilhørende støpsel så jeg enkelt kan dimme lampene som ellers ikke har denne muligheten, og ved ett trykk kan unødvendig belysning skrus av.Dette var en rimelig investering og en svært lettvint løsning fremfor å montere dimming i kursene.
  3. Varmt vann = energi og forbruk av elektrisitet. Det er veldig lett å glemme. Å fylle oppvaskkummen i stedet for å bruke rennende varmt vann når du må vaske opp for hånd kan utgjøre stor forskjell. Et annet enkelt tiltak jeg har lært av min tante er å alltid ha en termos stående til varmt vann. Nå koker jeg en hel termos varmt vann i gangen og tar vare på det jeg ikke bruker. Da er vannet ferdig oppvarmet når jeg skal ha en ny kopp te og jeg slipper å helle ut det jeg ikke bruker.

 

Når man skal starte alle gode ENØK tiltak er det viktig å huske at det å bruke opp de produktene man allerede har er et av de beste klimatiltak vi kan gjøre, uansett om de er mindre miljøvennlige enn nye løsninger på markedet. Det er derfor først når du har behov for nye produkter du bør bytte til LED –pærer/ sparepærer, mer energivennlige elektriske apparater og EL-bil.

desember 18, 2009

24 lyspunkt –nr 18

Filed under: Miljøvern,Samfunn — stjertmeis @ 5:48 pm
Tags: , ,

Jeg synes det er rart at en del har større tro på kraftkrisen enn på klimakrisen. Det virker jo ikke som kraftkrisen er så truende når man passerer alle de lysende pærene i julegater og andre juledekorasjoner, i en tid da kraftbehovet er størst og prisene høyest. Og når man passerer alle nissene kan være lett å glemme at vi feirer (feiret?) Jesu bursdag.

Jeg tror Jesus hadde vært i København nå, på møtet som vil ha avgjørende betydning for vår framtid, dersom han hadde levd i dag. Antagelig ikke sammen med horene, siden de nok er for opptatte med å tilby sine gratistjenester til klimamøtedelegater, men trolig sammen med demonstrantene på gata.

Jeg hører med til dem som holder en knapp på den biologiske forklaringen på Jesu ankomst til Jorden. Likevel har jeg stor respekt for Jesus som et fantastisk menneske og godt forbilde. Gi meg gjerne et eksempel på en bedre sosialist.

Hva ville så Jesus ha gjort på selveste julaften? Han ville antagelig ha delt sin mat med ensomme, fattige og hjemløse. Frelsesarmeen gjør i disse dager (også resten av året) en enorm innsats som det også står respekt av. Dagens lyspunkt dedikeres de frivillige som skaper en mer meningsfull jul for mange.

Neste side »

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.