Stjertmeisa

februar 18, 2010

Miljøengasjert?

Det er populært å være miljøengasjert om dagen. Eller, det er veldig populært å si at man er det. Det er derimot skummelt å engasjere seg. Politikere, forskere, ansatte i forvaltning, lærere og andre gjør det helst i smug. Da slipper man å innrømme det offentlig.

Så, hva er galt med oss, som bruker fritid og penger på natur- og miljøvern? For eksempel vi som er medlemmer av Naturvernforbundet? Vi får skylda for gjengroing av kulturlandskap og veggrøfter. For at ikke oppdrettsfisk er enda mer lønnsomt, og enda billigere. Det er vår skyld at du må sitte inne og se OL, i frykt for å møte rovdyra som lurer bak hver busk. Eller fordi du ikke kommer deg til fjells, med snøskuter eller våpen. Fikk du høg strømregning etter kuldeperioden, (da panelovnen gikk for fullt), burde du sikkert ha sendt den til oss. Er du arbeidsledig vil det sikkert være bedre om du får arbeid ved en oljeplattform, utenfor Lofoten og Vesterålen, enn om du arbeider med ENØK- tiltak i lokalsamfunnet.

Nå blir Naturvernforbundets medlemmer heldigvis oppfattet som ”rimelig stuerene naturvernere”. Jeg har tatt meg selv i å tenke at det også er noen miljøaktivister som egentlig ikke gjør så mye nyttig for natur og samfunn. Da tok jeg feil. Alternativet kan for enkelte være å rappe PC-er på Oslo S, eller å gå ruset rundt på Karl Johan, og i den sammenheng blir et hvert engasjement viktig. Naturen har behov for alle som vil bidra, og vi bør heller veilede i stedet for å kritisere.

Hvilken personlig vinning gir vårt arbeid for Naturvernforbundet? Hensyn til mine barn og etterkommere, er mitt egoistiske argument. Dette kan forstås av de fleste, særlig når det kommer fra ei som har fire små. Men, hva motiverer dem som ikke engang hadde tid til å få barn, kanskje på grunn av sitt engasjement? Det må også være noe annet som driver oss. Har man blitt forelsket er det vanskelig å kontrollere dette, eller forklare hvorfor. En del av oss har kanskje vært for mye ute, vi har hatt mulighet til å bli beveget og begeistret over naturen. For eksempel gjennom en fin ridetur i fjellet, ekte glede over trekkfuglenes tilbakekomst og opplevelsen av dobbeltbekkasinens spill, eller ganske enkelt en nydelig solnedgang. Oppdager man at det er slike ting som gjør livet verdt å leve, får naturen uendelig stor verdi.

Mitt politiske engasjement hadde vært meningsløst om jeg ikke kunne ha engasjert meg for natur og miljø. Får jeg servert uttrykk som ”jævla naturverner”, skal jeg innrømme at jeg føler meg truffet, men det kan jeg leve med. Jeg blir derimot lei meg når det omtrent står i avisene at Per Flatberg personlig er ansvarlig for å ha gjort livet surt for resten av beboerne i fylket. Hvilket inntrykk må folk som ikke kjenner Flatberg få av han gjennom det de leser? Han, som har så stort engasjement, har neppe mye tid til å nyte det han engasjerer seg for. Flatberg gjør en svært god jobb. Hvem har lyst til å overta den etter han? Jeg mener det er utidig å drive slike personangrep på mennesker med idealistiske engasjement.

Reklamer

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.