Stjertmeisa

februar 14, 2012

Bursdagsønske

Jeg har noen ønsker i anledning bursdagen min i dag:

Jeg ønsker at regjeringa blir enig om å si nei til EUs vikarbyrådirektiv for å bevare retten til fast stilling og samtidig endrer arbeidsmiljøloven slik at vikarer og midlertidig ansatte får bedre rettigheter. Jeg ønsker at folkemakt skal bli sterkere enn pengemakt slik at forskjellene mellom fattige og rike blir mindre, og at kvinner skal få like mye makt og ressurser som menn. Jeg ønsker at samfunnslønn skal innføres i Norge og at grønn økonomi skal erstatte kapitalismen. Jeg ønsker at norske barn skal ha et sted å bo, god omsorg og mulighet til nære og ekte naturopplevelser sammen med voksne. Jeg ønsker meg et landbruk som i størst mulig grad er basert på lokale ressurser. Jeg ønsker at vi skal slutte å plante fremmede arter som kan gi uante negative konsekvenser for dem som overtar naturen etter oss. Jeg ønsker en rettferdig fordeling av fiskeriressursene, at det fiskes på en måte som gjør at sjøfugl kan overleve og at fisket kan fortsette i 1000-er av år. Jeg ønsker at fiskeoppdrett fases over i lukkede anlegg. Jeg ønsker at Barentshavet får varig vern mot olje- og gassvirksomhet. Jeg ønsker en energipolitikk med hovedsatsing på energieffektivisering og at energi i størst mulig grad skal omdannes og brukes lokalt. Jeg ønsker at strømprisen blir lik over hele landet og at strøm til nødvendig forbruk og industri blir rimeligere enn strøm til unødvendig luksusforbruk. Jeg ønsker at DU skal bli med og jobbe for et av mine ønsker!

Advertisements

desember 18, 2010

Overforbruksgenerasjonene

Jeg lever i forbrukersamfunnets boble,

løsrevet fra virkeligheten,

hvor ubegrenset vekst ser ut til å være mulig.

Pass deg, for jeg er det ressurssterke, tenkende mennesket

og alt jeg rører ved skal bli til gull.

Jeg nøler ikke med å trampe ned det som kommer i min veg

og lar gjerne andre bære mine byrder.

 

Vil du sette et gasskraftverk i min barndoms lekegård?

Der var jeg så lykkelig uvitende.

Jeg plukket blomster og bær og spiste rabarbra,

klatret opp i treet, og kikket inn i fuglekassen.

Jeg levde i det evige øyeblikk, og visste ikke at naturen

skulle brukes opp og bli til penger i noen utvalgte lommer.

 

Jeg tenkte aldri på kraftpriser,

eller på at strømledninger kan bli for trange når forbruket øker.

Skjønte ikke at det kunne bli langt enklere å bygge store gasskraftverk

og digre vindmølleparker enn å slutte å bruke mer elektrisitet enn vi trenger.

Ante ikke at det kunne komme kraftutbygginger på land for å bringe elektrisitet

til oljeplattformene, og kraftutbygginger til havs med ledninger inn til land.

 

Jeg visste ikke om klimakrisen.

Jeg vokste opp i grevens tid.

Det blir nok ikke enklere etter oss.

En fredelig jul og mange gode nye år ønskes!

februar 3, 2010

Hva har du tenkt?

Filed under: Generelt,Lyrikk,Samfunn — stjertmeis @ 11:47 am
Tags: , , ,

Hva har du tenkt i dag mamma?

Jeg blir litt irritert fordi jeg tenkte på alt jeg ikke har gjort og det jeg ikke fikk tid til.

Spørsmålet er godt fordi hver dag er ny og tanken er fri.

-AKo 2010-

desember 28, 2009

Skjebnens ironi

Filed under: Lyrikk,Samfunn — stjertmeis @ 12:59 am
Tags: , , ,

Din tid kan være her, så vær beredt.

Spøkelsene ved vegen er skyggene fra trærne som svaier i vinden.

Våk, du vokter skjebneportens nøkler ved ditt varme bryst.

Åpner du opp blir landskapet synlig og hjertet sårbart for hogg.

Ventet du for lenge på vegviseren gav du vekk sjansen som var så nær.

Var fokuset fast ved den ene blomst var mulighetenes vakre knopper ikke der.

Valgte du å klatre høyt var utsikten vid og ved varden var vissheten kjær.

Om du velger en modig veg vet du ikke hvor den leder deg. 

– AKo 09 –

desember 19, 2009

Jeg søker…

Filed under: Foto,Fugleliv,Lyrikk,Natur — stjertmeis @ 12:48 am
Tags: , , , , , , , ,

Jeg søker de øyeblikk da tid ikke eksisterer og verden bare er.

Når det som er ekte er her er beundring min eneste venn.

Jeg elsker den frihet som hersker over disse stunder når kontrollen har gått hjem.

           —– Som da jeg følte smerten, hørte skriket og kjente duftene første gang. —–

Jeg fant et glimt der nede i fjæra. Jeg så på deg til solen gikk ned bak fjellene for jeg ville ikke skremme deg.

Jeg fant også et glimt der inne i skogen. Du så på meg og jeg så på deg i samme stund og du viste ingen frykt.

Jeg fant det hjemme i min egen hage. Jeg kunne ikke se deg men jeg visste du var her.

Jeg fant det også i en annen hage. Pulsen steg raskt da jeg kjente deg igjen og fikk berøre deg første gang.

Jeg fant det der oppe på fjellet. Du stjal min oppmerksomhet hele natten og jeg glemte dem som ville suge livskraft av mitt blod.

Jeg fant det langt der ute. Svett og varm nådde jeg toppen og med salt smak på tungen lot jeg intense inntrykk pirre mine sanser.

Jeg fant det langt borte, i et fremmed land. Jeg ante at jeg så deg for siste gang.

          —— R.I.P. ? ——

Jeg forsøkte å fange disse øyeblikk.

Jeg ville holde dem fast og jeg ville dele dem ut, men de eksisterer bare i mitt hode.

Jeg kan aldri fange dem men jeg kan søke flere.

– AKO 09 –

Blogg på WordPress.com.